Å føle utenforskap er smertefullt. Derfor ønsker vi å takke Egil Pedersen for at han deler opplevelser fra det samiske samfunnet gjennom innlegget «Når er en same god nok?» i NRK Ytring.
«Alle samer er like mye verdt», sa sametingspresident Silje Karine Muotka i sin nyttårstale. Likevel er det mange som opplever ubehagelige episoder i møte med andre samer. Det kan være hets og mobbing eller hersketeknikker som følge av språklig og kulturell tilknytning.
Nedvurdering av mennesker, hets og mobbing er aldri greit. Ikke i storsamfunnet og ikke i det samiske samfunnet. Det er like uakseptabelt at noen hetses for dårlig eller manglende samisk, som at noen samisktalende kan bli hetset for norsken sin.
Det å oppleve å ikke bli akseptert blant sine egne går på et personlig plan ut over selvfølelsen og den samiske identiteten. Det kommer gjerne på toppen av samehetsen som samer kan møte ellers, slik som opplevelsene Pedersen beskriver fra sin tid på videregående skole i Vadsø.
Hets og nedvurdering har ikke bare konsekvenser for enkeltmennesker. Det går også ut over det samiske folket som helhet, og skader limet i vårt samfunn. Vi har med andre ord flere svært gode grunner til å gjøre alt vi kan for å motarbeide hets og mobbing, også internt i det samiske samfunnet.
Ingen skal oppleve å bli utstøtt fra det samiske mangfoldet. Det ansvaret hviler på oss alle sammen, og som medlemmer av sametingsrådet vil vi ikke lukke øynene for interne samiske utfordringer. Tvert imot vil vi bidra med det vi kan for å gjøre det samiske samfunnet enda mer inkluderende for hele mangfoldet av samer.
Det kan vi gjøre gjennom politiske grep der det er mulig, i den offentlige samtalen og med å legge til rette for dialog. Alt dette har sin naturlige plass i forsoningsprosessen etter fornorskningen.
Sannhets- og forsoningskommisjonen leverer sin rapport i 2023. Den er nedsatt av Stortinget for å granske fornorskningen av samer, kvener og norskfinner, samt konsekvensene av den. Hovedfokuset deres rettes på relasjonen mellom minoritet og storsamfunnet. Samtidig er det en åpenbar konsekvens av fornorskningens kniv at det er skåret dype sår i samenes relasjoner til hverandre.
Sårene fra fornorskningen må leges, og kanskje trenger vi samisk familieterapi for å komme dit. Vi er et lite folk, og regner oss som en stor familie på tvers av landegrensene. Vi bør derfor anstrenge oss for å utforske årsakene til relasjonsproblemene. Det er mulig at sannhets- og forsoningskommisjonens viktige arbeid kan gi oss noen flere redskaper.
Vi må høre hverandres historier og perspektiver. Da er det godt at vi i Sápmi har svært gode formidlere, og de dyktigste er ofte kunstnerne våre. Gjennom musikk, bøker, film, kunst og teater lærer vi hverandre å kjenne. Derfor er kunstneriske bidrag slik som Pedersens kortfilm «Koftepolitiet» så viktige.
Det er klart at også identitetssatire har en viktig plass i det samiske samfunnslivet, og vi er glade for at den til slutt fikk støtte fra Sametinget. Så er det bare å beklage at filmskaperen i søknadsprosessen har hatt et sårt møte med Sametinget.
Som alle samenes folkevalgte organ skal alle samer behandles med dyp respekt, i både saksbehandling og kommunikasjon.
Økonomisk støtte fra Sametinget er ikke en rettighet. Men hvis det må gis avslag så skal vi bli enda flinkere på å sjekke formuleringene både to og tre ganger, så vi ikke kommer i skade for å nedvurdere en søkers kulturelle tilknytning til det samiske.
I årene som kommer vil det bli mange anledninger til å snakke om de vanskelige følelsene, til å forstå hverandre og til å bekjempe samisk utenforskap.
La oss gripe muligheten og gjøre det til vår familieterapi.
