NRK Meny
Kronikk

Rett til å være varsom

Allemannsretten gir oss alle en mulighet til å ferdes fritt i naturen, enten du er fastboende, besøkende eller turist. Men vi må bli flinkere til å leve etter hele loven, også det som står etter komma.

Forsøpling

I dag er det ingen tvil om at for mange gjemmer seg bak allemannsretten og samtidig begår omfattende og til dels systematiske overtredelser av allemannsrettens grenser.

Foto: Lill Wenche Øyen

Så kommer busslastene. Alle vil ta bilder ved spektakulære fotopunkter, alle vil kjøre frem til der alle vil starte sin tur, som leder frem til severdigheten alle vil krysse av på sin liste. Alle vil bygge sin egen varde, tenne sitt eget bål. Alle har også før eller siden behov for et toalettbesøk. Alle viser til allemannsretten. Og det er mange misforståelser.

Vis hensyn

Hovedregelen står i friluftsloven § 2 som innleder slik: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året,…». Når allemannsretten skal forklares kort i tabloide sammenhenger, settes det ofte punktum der det står et komma i loven. Ordene etter er like viktige, og avgjørende for å forstå allemannsretten og dens grenser. Etter kommaet står: «… når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet».

Alle vil bygge sin egen varde, tenne sitt eget bål. Alle har også før eller siden behov for et toalettbesøk.

Det ville nok gitt et bedre pedagogisk utgangspunkt om lovens regel hadde vært formulert i motsatt rekkefølge: «Bare når det skjer hensynsfullt og varsomt, kan enhver ferdes fritt i utmark…». Hensynsregelen er allemannsrettens grense. Så mye har man lov til, men heller ikke mer.

Typiske misforståelser

Listen er lang over alt som misforstås med allemannsretten. Generelt til det man har rett til og krav på. Mens det man ikke har lov til eller de pliktene som følger med allemannsretten underkommuniseres. Her er en oppklaring av to vanlige feilslutninger:

  • Allemannsretten har forrang. Feil. Det er motsatt.

Der det finnes en lovlig vedtatt begrensning eller et unntak, går dette foran. For eksempel: Hvis det er forbudt å ferdes i et område med sårbar natur eller utsatte dyrearter, kan man ikke påberope seg allemannsretten til fri ferdsel i utmark. Et lovlig vedtatt teltforbud går foran friluftslovens regler om retten til telting i utmark. Og så videre.

  • Begrensninger i friluftslivet vil undergrave allemannsretten. Feil igjen.

For: Skal vi sikre allemannsretten er det både viktig og nødvendig at ikke alt skal være lov over alt – uansett hvor gjerne hver og en ønsker å ferdes fritt på sin måte. Konsekvensene av dette er kjent fra andre områder, det blir «den sterkestes rett».

Støy vinner over stillhet. Fart vinner over ro. Det tunge vinner over det lette. De mange vinner over de få. Å verne om allemannsretten kan innebære at man noen steder klargjør eller setter begrensninger som ikke nødvendigvis gjelder alle steder.

Paragrafjungelen

Og hva skal man så gjøre når allemannsretten og dens grenser utfordres, enten det er med flodbølger av friluftsturister i Lofoten, på Prekestolen, Trolltunga eller andre steder?

De mange vinner over de få

Litt av den juridiske utfordringen er at det ikke bare er å slå opp i én lov, og peke på én paragraf. Flere regelverk må ofte brukes i sammenheng, og ulike organer, som kanskje ikke har tradisjon for å samarbeide, må tenke i fellesskap og bruke den myndigheten de har fått tildelt.

Både naturmangfoldsloven, plan- og bygningsloven og friluftsloven er sentrale lover med relevante virkemidler som kan brukes i områder der friluftslivet utnyttes spesielt intensivt.

Kartlegge, prioritere og håndheve

Først må man identifisere problemet. Er det naturslitasje eller trafikkaos? Forsøpling? Sikkerhet? Ofte er det flere problemer på samme sted. Men det grunnleggende er likevel, skal du finne riktig medisin, må det først stilles en diagnose.

Kartlegging er derfor inngangsbilletten, før man kan vurdere om den stedlige løsningen kan være ferdselsbegrensninger, inngangspenger, forbud, åpningstider, krav til bruk av utstyr eller guide, mer eller mindre tilrettelegging osv.

Rop om lovendring behøver derfor ikke være første skritt på veien

Prioriteringen er neste skritt. Hva er viktigst, og hva er mulig? Det er ikke sikkert den lokale kioskeieren som er nabo til verdensarven har mulighet til å tilby toalettkapasitet til alle i køen.

Og det bringer oss rett til siste punkt, håndheving. I dag er det ingen tvil om at for mange gjemmer seg bak allemannsretten og samtidig begår omfattende og til dels systematiske overtredelser av allemannsrettens grenser. Å lukke øynene for dette, å unnlate å håndheve reglene, er ikke egnet til å verne om allemannsretten på sikt.

Handling fremfor lovendring

Med dagens lovgivning finnes brukbare muligheter og mange gode verktøy for å gjøre flere ting på en gang: Ta imot turister, verne om naturgrunnlaget, utøve allemannsretten, sikre lokalt næringsliv. Rop om lovendring behøver derfor ikke være første skritt på veien.

Men for å komme videre tror jeg det er nødvendig å erkjenne at noen sider ved friluftslivet kan være problematisk. Friluftsmyndighetene må våge å ta i bruk flere sider av regelverket og stå inne for noen valg fremfor å velge unnlatelse. Mest nødvendig tror jeg det er at vi klarer å kvitte oss med noen av de mest utbredte misforståelsene om allemannsretten.

Følg debatten på Facebook og Twitter