Hopp til innhold
Kommentar

Regjeringskvartal uten reklamasjonsrett 

Prisen for det nye regjeringskvartalet kan bli formidabel, men det er for sent å angre.

Regjeringskvartalet

Det nye regjeringskvartalet slik vinnerne av Statsbyggs arkitektkonkurranse, Team Urbis fremstiller det.

Foto: Team Urbis/Statsbygg

Med handlingsreglen «Vi går rett på, samme hva vi støter på» har Erna styrt fremdriften av det nye regjeringskvartalet. Hele veien fra hun ble statsminister. Nå henger alt sammen med alt.

Å røre ved de planene som er lagt, kan vise seg å koste mer enn det smaker. Og det sier ikke rent lite, når norske regjeringers fremtidige kontorlandskap kan komme til å koste 36,5 milliarder kroner.

Det beløpet kom frem i en kvalitetssikringsrapport regjeringen fikk overlevert tidligere i år, men som først ble kjent nå.

Galskap, var Trygve Slagsvold Vedums første reaksjon. Han siktet til prisen på nye kontorer i Oslo sentrum, satt opp mot «de enorme behovene vi har rundt i landet». Sp-lederen hoppet visstnok høyt i stolen da han så tallene på prislappen. «Sløsing med offentlige penger», la han til. Han får støtte av Frps Kjell-Børge Freiberg fra Hadsel i Vesterålen. Et monument til 36 milliarder, innenfor Ring 3 i Oslo? Helt uaktuelt!

SV og Rødt er enig, og legger til at det må gå an å bruke de regjeringsbyggene vi allerede har. Noen av dem er nye og moderne.

Men gjør det det? Finnes det i det hele tatt en reklamasjonsrett for det nye regjeringskvartalet?

Veldig lite tyder på det.

De spillerne som har gjort det mulig for regjeringen Solberg og Statsbygg å ende opp med et beløp i en slik størrelsesorden, består av flere enn en regjering og deres byggherre.

Hvorfor har ingen på Stortinget for lengst bedt regjeringen om å få på bordet noen økonomiske rammer?

Gjennom en årrekke er Stortinget blitt orientert og innviet i planene som er lagt. Man må nesten ha vært både døv og blind hvis man ikke har fått med seg forslaget om å samle samtlige departementer (minus Forsvarsdepartementet) innenfor et lite område midt i Oslo sentrum. Et kompakt regjeringskvartal ble vedtatt av regjeringen Solberg, med Siv Jensen i rollen som finansminister, i 2014.

Det har vært avholdt arkitektkonkurranse og høylytte forsøk på å bevare Y-blokka. Oslo kommune ba så pent om å få beholde romsligheten og åpenheten i byens sentrum.

Kåre Willoch og Thorvald Stoltenberg samlet seg til et lite, men politisk mektig demonstrasjonstog utenfor Utenriksdepartementet. Budskapet var entydig: – Behold UD der UD har vært siden 1905.

Men kulturminner og historiens sus har gjort lite inntrykk. Riksantikvaren ble derfor raskt plassert på sidelinjen. Regjeringen Solberg har aldri vært annet enn målrettet i spørsmålet om det nye regjeringskvartalet. Vel å merke med god og trofast støtte fra et stort flertall i Stortinget. Særlig fra Ap.

Å røre ved de planene som er lagt, kan vise seg å koste mer enn det smaker.

Prosessen kan sikkert betegnes som demokratisk – selv om de overkjørte forståelig nok ville valgt begrepet skinndemokratisk.

Trygve Slagsvold Vedum var på et tidspunkt klar til å reise kjerringa. Det ante ham at det nye regjeringskvartalet kunne bli veldig dyrt, men også han ble stille da han fikk gjennomslag for å øke mengden norsk trevirke i de nye departementsbyggene. Det var et godt kort, men ingen trumf.

De kortene som er blitt lagt på regjeringskvartalets bord i årene etter terrorangrepet i 2011 har fanget spillerne. Milliarder av kroner er allerede brukt.

Kvartalets hemmeligste og sikkert dyreste kjeller er for lengst under full bygging. Den er plassert på en måte som gjør at trafikkåren som passerer i tunnel like ved må senkes ned i et milliardsluk.

Når stortingsrepresentanter nå ber om å redusere byggingen i regjeringskvartalet, er den eneste tomten som fortsatt kan forbli ubebygget, den som for noen måneder siden huset Y-blokka med sin Picasso og Nesjar på endeveggen. Hvis Y-tomten blir stående ubrukt, vil det bli litt av et monument over statlig planlegging.

Kulturminner og historiens sus har gjort lite inntrykk.

Så må man bare spørre seg: Hvorfor har ingen på Stortinget for lengst bedt regjeringen om å få på bordet noen økonomiske rammer for det nye regjeringskvartalet?

Hvorfor gjelder ikke de samme reglene for statlig pengebruk som dem vi må forholde oss til når vi bygger hus? Vi sjekker egenkapitalen, vi går til banken og vi spør om hvor mye vi kan låne. Først når det er gjort, kan vi begynne å planlegge et hus.

Hadde regjeringen Stoltenberg i 2013 holdt fast på sin første tanke om å reise bare de helt ødelagte byggene i regjeringskvartalet, hadde regjeringskvartalet nå for lengst vært ferdig bygget. Til en helt annen pris.

Slik ble det ikke. Sikkerhetskravene kom naturlig nok på bordet, og med dem som hemmeligstemplet co-pilot har Statsbygg ledet plan- og bygningsarbeidet.

Hva koster det egentlig å sette opp et kontorbygg med høy kvalitet og de beste klimaløsningene? Et sted mellom 35- og 40 000 pr. kvadratmeter, svarer en større norsk entreprenør. Litt mer med moms.

Hva kvadratmeterprisen blir i det nye regjeringskvartalet, kan ingen i Statsbygg svare meg på. Det er en vanskelig øvelse, sier kommunikasjonsleder for Nytt regjeringskvartal hos Statsbygg, Pål Weiby.

Men vi kan jo gjøre et forsøk, som absolutt står for egen regning. Når det nye regjeringskvartalet er ferdig om et lite tiår, er det reist fem nye kontorblokker på til sammen 88.000 kvadratmeter, pluss 37.000 kvadratmeter kjeller. I tillegg er 37.000 kvadratmeter rehabilitert. Til sammen blir det 162.000 kvadratmeter.

Hvis Y-tomten ble ståede ubrukt, hadde det blitt litt av et monument over statlig planlegging.

Ender totalprisen på 36 milliarder kroner, betyr det en kvadratmeterpris på formidable 222 000 kroner. Det er dyrt, selv når man regner inn strenge og dyre sikkerhetstiltak, krevende beliggenhet, og langtidsleie av erstatningslokaler.

Uansett pris, har Erna holdt seg til handlingsreglen sin og gått rett på. Muligens til en viss irritasjon fra dem som fortsatt venter på bropenger for strekket Tromsø og Kvaløya, nye skoler, nye sykehus, bedre veier, bedre øvingslokaler og en ungdomsklubb å møtes på.