Norsk miljøpolitikk har i mange år blitt utfordret av EUs ambisjoner for et grønt skifte. EU stiller høye krav til medlemmene og EØS-landenes evne til å omsette EUs ambisjoner til nasjonal klimapolitikk. Ved inngangen til forhandlingene om ny politisk plattform for Solberg II-regjeringen, vil Europabevegelsen i Norge minne regjeringspartiene om de forpliktelser vi har påtatt oss.
En fersk analyse fra konsulentselskapet PwC viser ettertrykkelig at vi globalt sett har en tung vei foran oss. Og Norge henger etter, allerede. PwC har regnet ut at utslipp av klimagasser per dollar i brutto nasjonalprodukt i 2016 gikk ned med 2,6 prosent. Dette er en trend fra 2014 og er i og for seg bra, men det er langt fra de 6,3 prosent i reduksjon per år frem til år 2100 som må til for å nå målene i Parisavtalen fra 2015 om kun to graders temperaturstigning.
Ola CO₂-nordmann
I 2016 var utslippet per nordmann over ti tonn CO₂, totalt nærmere 54 millioner tonn. I lys av EUs mål, er dette mye for mye. Innen 2030, altså om bare tolv år, skal klimagassutslippene være redusert med 40 prosent mot 1990-nivå. Omregnet i tonn utgjør det en reduksjon på 31 millioner tonn CO₂ for de samlede utslippene i Norge. Hvordan skal vi kutte 23 millioner tonn CO₂, eller nesten to tonn hvert år? Sagt på en annen måte: Hvordan skal vi nesten halvere CO₂-utslippet per nordmann innen 2030?
Krevende mål
Det er dette Solberg II-regjeringen skal finne svar på. Politikk handler også om moral og hvordan vi som storleverandør av olje og gass til den globale oppvarmingen, kan forsvare at vi ikke tar dette tilstrekkelig inn over oss i vårt eget, nasjonale klimaregnskap. Internasjonale media snakker ironisk om «det norske klimaparadokset», hvor vi står langt fremme på den globale miljøarenaen, samtidig som vi tjener store penger på salg av nettopp olje og gass.
Vi kan saktens snakke om «verdens mest miljøvennlige olje- og gassproduksjon». Men vi produserer hydrokarboner for forbruk, ikke for lager.
Derfor er det krevende forhandlinger som venter de politiske partiene som skal danne ny regjering i Norge. Europeisk Ungdom og Europabevegelsen i Norge har definert krav på seks ulike samfunnsområder til ny regjeringsplattform. På klimamiljøområdet krever vi at:
- Norge må følge EUs klimamål i sektorer både i og utenfor kvotemarkedet. Norge må ferdigstille forhandlingene med EU og gå inn for å kutte 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. Utslipp i ikke-kvotepliktig sektor står for halvparten av norske utslipp. Norge er blant verdens aller rikeste land. EU-landene med høyest BNP har forpliktet seg til å kutte mer for at land med lavere BNP kan kutte mindre. Det vil være usolidarisk om Norge skal forhandle seg frem til lavere kutt.
- Samtidig må Norges klimaforpliktelser gjøres juridisk bindende ved å forankre dem i EØS- avtalen. Dette kan gjøres enten gjennom et vedlegg til avtalen eller i EØS-avtalens protokoll 31, som åpner for frivillige avtaler ut over EØS-avtalen. Europabevegelsen mener at Norge bør velge det juridiske virkemiddelet som er mest forpliktende også til fremtidige klimamål og -tiltak om vi skal nå målene i Parisavtalen.
Økt vekst – mindre utslipp
Norske utslipp av klimagasser har økt, mens EUs utslipp har gått ned 23 prosent i 2016 (sammenlignet med utslipp i 1990!). Samtidig har den økonomiske veksten i EU vært 53 prosent i samme periode. Det viser at mellomstatlig internasjonalt forpliktende samarbeid fungerer – også med økonomisk vekst.
Ifølge Global Carbon Budget, viser prognosen for klimagassutslippene i 2017 en vekst på mellom 0,8 og 3 prosent. Det er ikke bærekraftig. Samtidig er det lyspunkter. Mer effektive og gigantiske utbygginger av solcelleparker, og store vindparker til sjøs vil øke elproduksjonen. Batteriene blir bedre og rimeligere og dermed kan elektrisitet erstatte hydrokarboner i deler av transportsektoren. Men dette vil koste, både økonomisk og politisk. Hvordan vil disse perspektivene komme til uttrykk i den nye regjeringsplattformen?
Ta teten
Europabevegelsen vil følge regjeringsforhandlingene tett, og vil kommer til å minne våre politikere om de krav og forpliktelser Norge har påtatt seg i det nasjonale klimabudsjettet. Både Høyre og Frp er opptatt av konkurranse. Vi forventer at regjeringen legger rammevilkår til rette for økt konkurranse på klimaområdet.
Et eksempel er transportsektoren, som er den nest viktigste utslippskilden av klimagasser. Det er ikke nok at enkelte fylker stiller konsesjonskrav om null utslipp fra ferger i innenlandstrafikk. Regjeringen kan stille slike krav til konsesjonsbelagt transport over hele landet.
Da kan vi kanskje fortelle de kommende generasjoner at Norge var i miljøteten, sammen med de beste landene i EU.
