Hopp til innhold
Kronikk

Redd stjernehimmelen

Nattemørket forsvinner. Vi trenger en himmellov!

Longyearbyen på Svalbard

Nå må også norske politikere gjøre noe for å hindre lysforurensning og ta vare på natur, helse og stjernehimmel, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra Longyearbyen på Svalbard.

Foto: Sigri Sandberg

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Når så du sist en klar stjernehimmel? Kan du se stjerner fra byleiligheten din, huset ditt, fra gården din?

Sannheten er at mer enn to av tre nordmenn ikke lenger kan se Melkeveien fra der de bor.

Døgnet rundt bader vi i kunstig lys: fra gatelykter, hus, reklameskilt og mobilskjermer. Mange hytteeiere lar også utelampa stå på døgnet rundt, selv nå når de ikke er der.

Ifølge NASA øker lysforurensingen på jorden i et faretruende tempo. I stadig flere land reguleres nå lys som en type forurensing.

Nå må norske politikere ta grep! Det er på tide å se lyset. Og skru det av.

I stadig flere land reguleres nå lys som en type forurensing.

For lyset påvirker ikke bare vårt utsyn til stjernehimmelen og menneskenes søvn – men også dyr og planter, ja, alt som lever.

Trenger lys og mørke

Lysforurensning defineres som uønsket eller overflødig bruk av kunstig lys.

Da glødelampen ble oppfunnet ble søvnen vår redusert med halvannen time. Etter at det energieffektive LED-lyset tok over har søvnproblemene i verden eskalert.

I LED-lyset, som vi også finner i skjermer, telefoner og TV-er dominerer det blå lyset. Det har en frekvens som gjør at det går rett inn i hjernen vår og sier at: Heisan, du - nå er det dag! Da stoppes produksjonen av vårt mørkehormon melatonin, som hjelper oss til å få sove. Helt naturlig.

Det haster, før selve stjernehimmelen endres av økende mengde satellitter.

Leger bruker nå briller som stopper dette blå lyset, for å regulere døgnrytmen til både maniske pasienter, skiftarbeidere med flere.

Vi er subtropiske dagdyr med en cirkadisk rytme. Det betyr at vi trenger både lys og mørke. Både dag og natt.

Ødelegger økosystemer

Kunstig lys skaper også trøbbel for et stort antall dyrearter og for biologisk mangfold. Det kan blant annet forstyrre forplantning og navigeringsevne.

Insekter flyr mot kunstig lys fordi de tror det er månen, og dør i milliontall. Frosker blir blendet i timevis.

Nylig er det påvist at også bitte små organismer i Arktis påvirkes kraftig av kunstig lys. Hele økosystemer kan faktisk endres fordi noen arter er bedre tilpasset mer lys og nye lystyper enn andre.

To av tre nordmenn ikke lenger kan se Melkeveien.

All belysning krever energi. Vi bør derfor klare oss med så lite lys som mulig. Ikke ved å skru av alt, men ved å bruke lyset smartere. Rette lyset mot det vi skal se, og samtidig skjerme det godt så vi ikke blendes.

Når øyet vårt tilpasser seg mørket er det utrolig hvor lite lys som skal til.

Hvor mye kan vi redusere lysmengden uten at det går ut over trygghetsfølelsen? Trenger gatelyktene stå på hele natta? Det finnes nå sensorer som slår på lyset når det trengs for folk og biler, slik at dyr kan bevege seg fritt resten av natta.

Ny teknologi åpner for nye måter å lyssette på, men det kreves kunnskap, bevissthet – og regulering.

Andre land går foran

18 amerikanske delstater har nå vedtatt lover mot lysforurensning, som «Night Sky Protection Act» i New Mexico. Organisasjonen International Dark Sky Association jobber over hele verden og sertifiserer både byer og landskap som tar vare på mørket.

La Palma i Spania har store teleskop for utforsking av verdensrommet, og en egen lov for å bevare nattemørket: «Himmelloven».

Kunstig lys skaper også trøbbel for et stort antall dyrearter.

I Italia, Slovenia og deler av Spania er det nå forbudt å lyse over horisonten. Frankrike innførte en omfattende lov i 2019 der styrke, vinkel og tidspunkt for alt kunstig lys reguleres.

Tiden er inne for at det skjer noe også i Norge. I mørketidslandet og nordlyslandet Norge. Det langstrakte landet med ekstraordinær vakker natur og unike økosystemer.

Her finnes ennå ikke en eneste regel. I forurensningsloven § 6 står det at også lys er forurensning. Likevel, siden loven ble vedtatt i 1981, har ingenting skjedd. Lys gjelder bare som forurensning «i den utstrekning forurensningsmyndigheten bestemmer».

Realiteten er at forurensningsmyndigheten ikke engang har vurdert tiltak mot lysforurensning.

Så hva bør vi gjøre?

Skjerper sansene

Vi bør en gang for alle la forurensningsloven gjelde også for lys. Vi må vedta en forskrift om regulering av lysforurensning for å ta vare på natur, helse og stjernehimmel. Hvem som skal ha ansvar for å håndheve reglene må være klart, og det må gis bøter til dem som bryter reglene.

Døgnet rundt bader vi i kunstig lys.

Høres dette strengt ut? Forståelig nok, men det er nødvendig fordi Norge er overfylt av feilinstallerte lys. Vi trenger et skifte. Vi trenger bevisstgjøring.

Dette er en oppfordring til det å ta vare på natten, ta vare på mørket. I mørket skjerpes sansene. Lukter og lyder blir klarerer og inntrykkene sterkere.

Som en klok mann en gang sa: «Mørket er ikkje ein uven. Det er ein ven du kan gøyme deg i.» Og vi kan gjøre mye selv: Skru av lys, dimme ned. Legge fra oss skjermer og mobiler når kvelden senker seg.

Vi ønsker næringsliv og myndigheter med på laget. Men det haster, før selve stjernehimmelen endres av økende mengde satellitter – for at vi skal få 5G og bedre nettilgang.

Første by, bygd eller kommune som ser lyset – og skjønner at det må skrus av – loves diplom, sjampanje og stjernestatus fra oss!