Ved hjelp av kunstig intelligens og glitrende journalistisk arbeid viste NRK i helgen hvordan naturen i Norge bit for bit forsvinner. Mellom 2017 og 2022 er det foretatt 44.000 naturinngrep. Hvert minutt ødelegges 79 kvadratmeter natur.
Rødlistede naturtyper, inngrepsfri natur, myr, strandsone, vassdrag, villreinområder og verdifulle friluftslivsområder går med når hver enkelt kommune skal bygge hytter og boliger, skape arbeidsplasser gjennom arealer til industri og kraftutbygging, eller lage idrettsanlegg, veier og parkeringsplasser. Stikk i strid med naturavtalen vi har underskrevet på, føringene fra nasjonalt hold og – vil vi mene – hva vi kan leve med å gi videre til barna våre.
Den kunstige intelligensen NRK har benyttet seg av, fanget ikke opp skogsbilveier, vindkraftveier eller tømmerhogst, så det gjennomhullede kartet som illustrerer naturtap, er i virkeligheten enda verre. Og som om ikke det var deprimerende nok: NRK-saken sier heller ikke noe om de omfattende planene for nedbygging av enda mer natur.
Norsk institutt for naturforskning har kartlagt planlagt utbygd areal i Norge og kommet fram til at 2166 km² – tilsvarende størrelsen på hele Vestfold fylke – er satt av til bolig, fritidsbolig og næringsformål. I tillegg kommer planer om kraftanlegg, veier og annen infrastruktur som stykker opp naturen.
Det er ikke vanskelig å forstå ønsket om aktivitet og vekst. Mange kommuner opplever fraflytting, har dårlig økonomi og ønsker å kunne tilby attraktive arbeidsplasser til sine innbyggere. Nasjonen skal gjennom en enorm omstilling fra olje og må finne nye inntekter og ny energi. Det er likevel nødvendig å minne om konsekvensene av å veksle natur inn i arbeidsplasser og økonomisk vekst.
Arter forsvinner, naturens evne til å ta opp og lagre karbon og dermed bidra i klimakampen, reduseres og muligheten til naturopplevelser forringes.
Siden 1900 har de villmarkspregede naturområdene i Norge blitt redusert fra omtrent halvparten av landarealet til ca. 11,5 prosent i starten av 2018. Som NRKs kartlegging viser, er tallet neppe blitt høyere de siste årene.
Så hva kan gjøres for å stoppe utviklingen som ingen ser ut til å ville ta et samlet ansvar for? Vi har noen innstendige oppfordringer til alle landets folkevalgte.
- Alle kommuner må gjennomføre en såkalt planvask. Det betyr å gå gjennom planene for hvordan kommunens arealer skal brukes, og ta ut av planene alle områder som noen en gang syntes det var greit å bygge ned, men som med ny kunnskap og nye vurderinger bør forbli urørt.
- Alle kommuner må kartlegge sine «grå arealer», det vil si allerede ødelagte områder som gamle industritomter og grustak. Disse kan enten benyttes til ny utbygging eller være egnet til å restaurere og bli til natur igjen.
- Fra nasjonalt hold må det komme absolutte grenser for naturinngrep. Naturen må få et bedre rettsvern, vi må vite hva vi ikke kan tillate. For eksempel bør det ikke være lov å bygge i myr, strandsone, inngrepsfrie områder og store sammenhengende områder med urørt preg, og en søknad om å få gjøre dette – fra for eksempel en hyttebygger eller et kraftselskap – må få nei uten videre behandling. Det sparer både søker og myndigheter for tid og ressurser – og naturen for alvorlige inngrep.
- Et prinsipp om arealnøytralitet må innføres i alle kommuner. Det vil innebære at dersom kommunen tillater inngrep i et område, må et annet område som i dag er ødelagt, restaureres tilbake til natur.
- Alle muligheter for å løse energikrisen uten for omfattende naturinngrep må tas i bruk. Vi må få på plass oppgradering av eksisterende kraftverk, sol på eksisterende tak og en helt annen satsing på ENØK-tiltak enn vi har sett til nå.
Tiden vi har foran oss, vil kreve modige valg fra politikere på alle nivåer. Noe natur vil måtte bygges ned også i årene som kommer, men vi trenger at våre folkevalgte våger å prioritere og si at noe er viktigere enn noe annet.
Skal vi veksle natur inn i energi? Gondoler? Jernbane? Industri? Hytter? Hva er så viktig at vi kan tillate naturinngrep, og hva er det ikke? De må tørre å si nei, tørre å sette neste generasjon høyere, tørre å sette naturens verdi foran økonomiske interesser.
Vi håper NRKs grundige dokumentasjon har åpnet øynene til alle dem som til sammen avgjør naturens skjebne.
