Narkotika fungerer som en rød klut for mange i norsk politi. Det er lite plass for syn som stiller spørsmål ved – eller søker å nyansere – innsatsen mot narkotika.
La det være tindrende klart at mitt engasjement innen narkotikadebatten kommer av at jeg ønsker minst mulig skade på brukerne, på befolkningen og på samfunnet. For meg, og flere andre, er narkotika først og fremst et helseproblem og et sosialt problem, ikke et strafferettslig problem.
Burde være ukontroversielt
Det betyr også at man bør regulere narkotika slik man regulerer andre helse- og sosialproblemer. At straff ikke har fungert så bra, og at det har en rekke skadevirkninger på både brukere og samfunnet er veldokumentert og ble understreket allerede av forskerne Johs. Andenæs på midten av 90-tallet, og av Nils Christie og Ragnar Hauge langt tidligere.
Det finnes andre måter å regulere både bruk og omsetning av narkotika på, som volder langt mindre skade enn dagens. Dette er et faktum som burde være relativt ukontroversielt.
At jeg ønsker andre metoder, betyr selvsagt ikke at jeg kritiserer politiet som arbeider med narkotika. De fleste av dem er dedikerte tjenestemenn, mange med stor fagkunnskap og dyktige i sitt håndverk. De arbeider innen et utsatt felt og gjør en god jobb.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Krass kritikk av forbud og straff
Selv om det er dedikerte menn og kvinner som legger ned mye arbeid vil det være feil å hevde at innsatsen mot narkotika, som nå har pågått i godt og vel 40 år, har vært en utpreget suksess i et samfunnsperspektiv.
Denne erkjennelsen har for lengst vokst frem internasjonalt og resultert blant annet i The Global Commission on Drug Policy fra 2011 med blant annet Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg som medlemmer.
I sterke ordelag oppsummerer de senere tiårs innsats mot narkotika slik: «Den globale krigen mot narkotika har mislykkes, med knusende konsekvenser for individer og samfunn verden over.» De konkluderer med at bruken av straff og kriminalisering har vært destruktiv og har ført til store kostnader.
Avslutt forbudstiden
Resultatene har blant annet vært borgerkrigslignende tilstander i flere land, utbredelsen av organiserte kriminelle grupper, kriminalisering av hele befolkningsgruppers livsstil og eskalerende antall fengslete. Troen på straffens virkning overfor narkotika er overdrevet.
Kommisjonen konkluderer også med støtte til avkriminalisering og bruk av andre metoder for å søke å få bedre kontroll med narkotikaen. I USA har organisasjonen LEAP – Law Enforcement against Prohibition, som består av tidligere eller nåværende dommere, politikere og politi, vokst til å bli en meget stor pressgruppe. Deres budskap er klart: avslutt forbudstiden.
Få merkbare konsekvenser
I etterkant av et nylig beslag på 250 kilo hasj og en tragisk dødsskyting under pågripelse i Danmark ble jeg spurt hvilken effekt dette vil ha på smuglingen av hasj til Norge. Da måtte jeg dessverre svare at det i bunn og grunn neppe ville gi merkbare konsekvenser.
Jeg har forsket på smuglingen av hasj til Norge og innsatsene mot den, og mener å kunne dokumentere at store beslag og enkelte tragiske episoder i beste fall resulterer i at noen smuglerlag ligger lavt en periode, mens andre forandrer fremgangsmåter. Denne oppfattelsen er også utbredt i deler av politiet.
Det finnes utallige miljøer som kan utføre smugling, og rutene inn i Norge er mange. Internasjonale erfaringer viser det samme. Beslagene av kokain har tidvis vært enorme i verdensmålestokk, men har ikke medført noen nedgang i volumet som er smuglet.
Kan ikke stoppe flommen
Mange med meg konkluderer blant annet derfor med at bruk av politi og toll, uansett hvor dyktige eller velutrustede de er, ikke kan stoppe flommen av narkotika. Man kan selvsagt beslaglegge mer hvis man innfører enda mer kontroll, enda flere overvåkningsmetoder og drar til med enda større grad av paramilitære tiltak. Men det vil ikke stoppe narkotikaen, og prisen det sivile samfunn og rettsvesenet ville betale for dette, er høy.
Få, om noen, betviler at det finnes tiltak som politiet iverksetter som har en viss effekt. Blant annet vil aksjoner mot utpregede «hot spots», som arrangementer eller steder hvor det er mye bruk av narkotika, vil kunne ha en viss preventiv effekt.
Straffetrusselen i seg selv er heller ikke helt uten virkning. Men spørsmålet er om det finnes andre, mindre krenkende fremgangsmåter som kan benyttes for å oppnå samme eller bedre resultat. De finnes, og de koster samfunn, rettsvesen og brukere langt mindre.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Det finnes andre metoder
Det eksisterer ingen enkle løsninger på samfunnets narkotikaproblemer, men det finnes en annen måte å gjøre dette på, det finnes andre reguleringstiltak. Målet bør være å redusere skadevirkningene av narkotika og kontrollkostnadene.
Det finnes mange ulike måter å regulere narkotika på, fra nedkriminalisering – eksempelvis av bruk og besittelse – til en mer omfattende legalisering hvor eksempelvis kontrollen og omsetningen av narkotika overlates til ulike statlige myndigheter. Land vi ofte liker å sammenligne oss med som Nederland, Sveits og Portugal viser at det er mulig å bevege seg bort fra den rene straffetenkningen med dokumentert gode virkninger.
Narkotika er skadelig både for samfunn og brukere. Jo mer skadelig et stoff er, jo bedre kontroll burde man søke å få over omsetning og bruk av disse. Dagens situasjon er at man ved strafferettslig forbud langt på vei også har overlatt kontrollen av narkotika til det illegale markedet, smuglere og gateselgere.
