Plast truer barns helse

Våre barn utsettes daglig for farlige, sykdomsfremkallende kjemikalier. Vi forbrukere må kreve å få vite hvilke kjemikalier som finnes i en vare.

Barn leker med plast

Vi utsettes for en cocktail av farlige kjemikalier i våre hjem, skriver artikkelforfatteren (Illustrasjonsfoto)

Foto: The Kuzmins, Oksana Kuzmina
Ethel Forsberg
Forfatter av boken: GIFTIG! Om kjemikalier, plast og våre barn
Kronikkvignett Ytring

Vi har satt oss selv i en situasjon der vi daglig utsettes for en cocktail av en masse farlige kjemikalier i våre hjem. De finnes i klær og tekstiler, i byggematerialer, innredning og møbler, i mat og kjøkkenutstyr, i leker og elektronikk.

Verdien av plast- og kjemiindustriens produksjon er blitt mangedoblet siden 1960-årene. Den globale produksjonen ble i 2007 anslått til 16 billioner kroner, og det er Europa som er størst på dette området. Her produseres det plast og kjemikalier til en verdi av 5,3 billioner kroner. Vekst er en god ting. Men lovgiverne har ikke maktet å følge med. Hvert tredje sekund blir det utviklet en ny kjemikalie, og totalt finnes det mer enn 140 000 kjemiske stoffer registrert på det europeiske markedet. 140 000 kjemikalier, uten at noen har full oversikt over hvilke farer som kan være forbundet med dem.

Det er skremmende å vite at barna våre daglig utsettes for farlige, sykdomsfremkallende kjemikalier.

Ikke miljømerking for elektronikk

Så lenge vi – slik det er i dag – ikke har noen rett til å få vite hvilke kjemikalier som finnes i en vare, er vi også fratatt muligheten til å kunne velge. Miljømerking er den beste veiledningen du kan få i dag, når hverken regelverk eller kjemikaliekontroll evner å beskytte forbrukerne. Dessverre finnes ikke miljømerking for alle typer produkter -– det finnes ikke for elektronikk.

Elektroniske dingser er nå blitt en uunnværlig del av hverdagen for mange. Vi ser på nyheter og filmer, hører på musikk, spiller spill og kommuniserer med våre bærbare PC-er, nettbrett og smarttelefoner. Barna er flittige brukere. Når elektronikken er i bruk, varmes den opp, og da vil tilsetningsstoffene i plastkomponentene frigjøres og komme ut i luften vi puster i, og dermed videre inn i lungene og andre organer i kroppen vår.

Kroppens hormonsystem kan skades

Informasjon om hva varene inneholder, er vanskelig å få fram. Når produsenter og forhandlere ikke kunne svare på hvilke kjemikalier som fantes i produktene, søkte jeg denne informasjonen på andre måter. Via to offentlige databaser på den svenske Kjemikalieinspeksjonens hjemmeside, «Varuguiden», og «PRIO» kunne innholdsfortegnelsen hentes fram og kategoriseres. Resultatet ble 76 farlige stoffer, hvorav 41 kan virke kreftfremkallende, skade arveanlegg eller forstyrre vår forplantningsevne. Av disse er 11 vanskelig nedbrytbare, 16 er skadelige for miljøet, og 14 gir allergier. Enkelte av dem har flere farlige egenskaper. Bromerte flammehemmere som brukes blant annet i elektronikk, lamper, tekstiler og møbler kan forårsake kreft og skade ufødte barn. Bisfenol A som finnes i elektronikk, hermetikkbokser, kjøkkenredskap, plastmugger og – brett er hormonforstyrrende og kan føre til at kroppens hormonsystem skades.

Altfor lenge har vi bare akseptert at vi står uten rett til informasjon og blir utsatt for farlig eksponering i vår hverdag.

Det er bekymringsfullt å vite at disse stoffene kan finnes i produkter som vi og våre barn daglig omgås med. I databasene fremgår det også hvor i produktene de farlige stoffene finnes, og nesten alle farlige stoffer finnes i plasten.

Barn mest utsatt

Det er de minste blant oss som er utsatt for størst risiko. Barn innånder betydelig mer luft per kilo kroppsvekt enn vi voksne. Men det finnes ytterligere en faktor som påvirker barnas risiko. Fra begynnelsen av fosterstadiet og helt opp til 20-årsalderen utvikles kroppens hormonsystemer. Disse hormonsystemene skal ikke bare administrere kjønnshormoner, men også påvirke flere av våre livsnødvendige funksjoner: vår forbrenning, som – når den ikke fungerer perfekt – kan gi diabetes og fedme, og vår velvære, som når den forstyrres kan gi depresjoner og angst. Omfattende forskning har også påvist at ADHD og autisme kan være utslag av dette. Det er i den fasen hvor disse signalsystemene er under utvikling, at de er mest sårbare for forstyrrelser. Derfor er vi nødt til å være særdeles opptatt av hvordan barna våre utsettes for farlige kjemikalier.

Bromerte flammehemmere som brukes blant annet i elektronikk, lamper, tekstiler og møbler kan forårsake kreft og skade ufødte barn.

Altfor lenge har vi bare akseptert at vi står uten rett til informasjon og blir utsatt for farlig eksponering i vår hverdag. Dette gjør at industrien fortsatt kan selge sine varer og sin farlige plast uten å måtte gjøre rede for noen ting. Det kan ses som en smart forretningsstrategi å hemmeligholde forekomsten av farlige stoffer i varer.

Vi må advare og handle

Rachel Carson advarte i 1962 om en «taus vår». Nå er det på høy tid å advare mot en annen type taushet: plast- og kjemiindustriens mørklegging av hvordan vi og våre barn daglig utsettes for deres farlige stoffer. Det er skremmende å vite at barna våre daglig utsettes for farlige, sykdomsfremkallende kjemikalier. Men vi må ikke la oss skremme til taushet. Vi må reagere og handle!

Hvis du som forbruker følger tre råd, tar du på deg et stort ansvar og beskytter deg selv og barna.

1. Kast alt gammelt plastleketøy som er mer enn 3–4 år gammelt.

2. Foreta hyppige utluftinger i værelser hvor barn benytter nettbrett, PC-er, smarttelefoner og TV.

3. Kjøp miljømerkede varer dersom de finnes. Kjøp økologisk mat.

Ethel Forsberg er tidligere generaldirektør for den svenske Kjemikalieinspeksjonen