NRK Meny
Kommentar

Generasjon planlegging

Generasjonen som bygde landet, er ferdig. Nå skal vi velge de som må pusse opp.

Hovinbyen

Bydelsutviklingen i den allerede vedtatte Hovinbyen øst i Oslo handler om å bygge en bydel med plass til like mange mennesker som det bor i Kristiansand i dag, skriver NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand.

Foto: «Topic Architecture & Design» / Illustrasjon

Det står noe ekstra på spill i årets kommunestyrevalgkamp. Det er alltid mer eller mindre spennende med maktbildet i hovedstaden og storbyene. I år er det definitivt jevnt flere steder. Det er alltid mange lokalmiljø som skal diskutere viktige prosjekt og prioiteringer for lokalmiljøet. Enten det er parkeringshus, eiendomsskatt, sykehjemsnedleggelser eller ny kunstgressbane.

Hvert eneste lokalvalg handler om å peke ut en retning i saker som dette og hvem som skal bestemme, men den neste kommunestyreperioden er full av komplekse og sammensatte problemstillinger for alle kommuner, stor som liten.

Det handler kanskje ikke om å bygge et land, men definitivt om en makeover som enkelte steder kan bli ekstrem. Hvor godt forberedt kommunene og staten er, vil avgjøres de fire kommende årene.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Den planleggingsgenerasjonen av lokalpolitikere du stemmer inn i landets kommunestyrer om 28 dager skal bestemme over kommunen din frem til 2019. Det er en avgjørende viktig fireårsperiode for svært mange kommuner. Kommunene som velferdsleverandører og hele Norge som samfunn skal planlegge frem mot et nytt tiår med endrede forutsetninger. Flere blir eldre. Urbaniseringen tiltar. Arbeids- og næringsliv må omstilles og endres.

Det handler kanskje ikke om å bygge et land, men definitivt om en makeover som enkelte steder kan bli ekstrem. Hvor godt forberedt kommunene og staten er, vil avgjøres de fire kommende årene. Velferdsbehov og skatteinntekter vil møte en ny virkelighet gjennom 2020-årene.

Byutvikling

Behovet for sterkere og mer fremtidsrettet areal- og samfunnsplanlegging er særlig stor i byene. Derfor er det behov for en byvalgkamp. Ikke bare i betydning en valgkamp hvor det maktpolitiske rødt-blått dominerer, men en valgkamp hvor byplanlegging blir satt på dagsorden.

I Oslo handler det blant annet om diskusjonen om ny E18 inn til byen, tbanetunell og sykkelveier.

I Bergen handler det særlig om byutvikling i og rundt den indre bykjernen - havneområdene og Store Lungårdsvann, høyhus, boligbygging og bybane.

I Trondheim handler det om tofeltsvei i Innherredsveien, områdeutvikling i "nye" bydeler Brattøra og Nyhavna, byutvidelse sørover og nytt universitetsområde.

Tromsø

Boligmarkedet i Tromsø har lenge vært blant de heteste i landet. Hvor, hvordan og hvor mange nye boliger det kan og skal legges til rette for, blir sentralt i lokalvalgkampen. Se boligdebatt fra Tromsø på NRK1 den 31. august.

Foto: Robert Greiner/NRK

Også i Stavanger og Tromsø er det sentralt hvordan og hvor byene skal vokse med boliger, arbeidsplasser og ikke minst hvordan folk skal komme seg til og fra a(rbeid) og b(olig). I Stavanger diskuteres nytt sykehusområde og gratis kollektivtrafikk. I Tromsø diskuterer man boligbygging, grøntområde og veiforbindelse.

Byene har det til felles at de må planlegge for en helt ekstraordinær vekst; økende tilflytting og eldrebølge skjer samtidig.

Forhåpentligvis tar bypolitikerne med seg en nødvendig porsjon inspirasjon fra hverandre og allerede realiserte eller nær ferdig planlagte prosjekt. Betydelig nedgang i biltrafikkandelen i jobbreisene i Trondheim de siste årene har vist vei i bypakkepolitikken. I Bergen har bybanen levd opp til forventningen om å bane (unnskyld) vei for fornyelse og vekst langs skinnene. I Oslo har kollektivsatsning de siste årene gitt gode resultat. Sjøbadet og nybydelen Sørenga har blitt hyllet fra uke til uke i sommer. Bydelsutviklingen i den allerede vedtatte Hovinbyen øst i Oslo handler om å bygge en bydel med plass til like mange mennesker som det bor i Kristiansand i dag.

Kommunestrukturen er mye mer enn grenser

Utviklingen av byene må også sees i sammenheng med utviklingen av randsonene. Nettopp derfor mener mange at kommunereformen handler vel så mye om å ta grep i sentrale strøk, som å ta grep i mer eller mindre perifere småkommuner. Å slå sammen Asker og Bærum er kanskje en viktigere diskusjon enn at Lierne skal slå seg sammen med nabokommunene i indre Namdal. Å slå sammen nabobyene Skien og Porsgrunn som utgjør et felles bo- og arbeidsmarked kan være en vel så relevant diskusjon enn hvordan utkantskommunen Fyresdal med stor avstand til et annet sentrum skal bli en del av noe annet.

Når Drammen diskuterer byutvikling, kommunesammenslåing, veier, kollektivtrafikk og plassering av nytt sykehus, handler det ikke om at vekst i Drammen bare gavner byen. Det vil også føre til at omkringliggende kommuner som Lier, Nedre Eiker og Svelvik naturlig nok vil bli mer attraktive som følge av at Drammen blir mer attraktiv. Det vil selvsagt fortsatt være sånn at selv om mange jobber i byer, vil en del velge å bo i utenfor den innerste bykjernen. Kommuner rundt storbysentrum vet det godt allerede, og diskusjonen må da bli om kommunegrensen fortsatt skal være der eller ikke.

Kommunestrukturen er i seg selv en stor og fremtidsrettet diskusjon hvor alle kommunestyrer det neste året må lande sine standpunkt. Beslutningene som tas av lokalpolitikerne som får tillit denne høsten vil påvirke samfunnsutviklingen i kommunene betydelig.

Avansert ansvar

Enten kommunen er stor eller liten: I årene som kommer vil ansvaret bli dyrere, mer komplisert og kompetanseavhengig.

Det høres selvsagt ut som om det er veldig lenge til 2030 når man sier årstallet høyt. Det er det året fotballspilleren Martin Ødegaard blir 32 år

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Raskere enn noen kan si sammhandlingsreformen, må enhver lokalpolitiker som skal vedta kommunebudsjett de neste fire årene vite at kommunens tjenester ikke bare skal tilpasses en større mengde, men også høyere kvalitet og mer komplekse behov.

Derfor må det planlegges.

Når 20-årene er ferdig, i 2030, vil det bo 22 prosent flere mennesker enn i dag i Oslo. I Bergen og Trondheim er økningen beregnet til 15 prosent.

Det er vesentlig høyere enn Norge som helhet, hvor veksten samme periode er 5,9 prosent flere innbyggere enn i dag. (Alle tall SSBs middelalternativ)

Det høres selvsagt ut som om det er veldig lenge til 2030 når man sier årstallet høyt. Det er det året fotballspilleren Martin Ødegaard blir 32 år. Så så langt inn i evigheten er det ikke.

I høst er det du som skal bestemme hvem som skal bestemme over det som skal bli bestemt på veien dit der du bor.