Hopp til innhold
Kronikk

Nye innleieregler struper Vestlandet

Det straffer seg å ha Norges mest dynamiske og verdiskapende industri.

Produksjonsskipet Johan Castberg ved Aker Solutions-verftet på Stord

Verftene langs kysten som her Aker Solutions-verftet på Stord, er vant med å håndtere store prosjekter som i perioder kan kreve opp mot en tredobling av den faste staben, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Olav Røli / NRK

Midlertidig arbeidskraft for å ta produksjonstopper har vært avgjørende for industrien på Vestlandet. Nå forsvinner adgangen til innleie fra bemanningsforetak, noe som trolig vil føre til lavere aktivitet og høyere arbeidsledighet.

I tiår etter tiår har bedriftene langs kysten bidratt til utbygginger i energisektoren som har hatt enorm betydning for både sysselsetting, regional verdiskaping og finansiering av velferdsstaten.

Suksessoppskriften har vært samarbeidet med bemanningsbransjen.

Verftene langs kysten som Aker Stord, Rosenberg, Aibel i Haugesund eller Aker Egersund er vant med å håndtere store prosjekter som i perioder kan kreve opp mot en tredobling av den faste staben. Bare Rosenberg i Stavanger er i perioder nødt til å leie inn opptil 2000 ekstra ingeniører og fagarbeidere.

Fiske- og havbruksnæringen er i likhet med turisme preget av at sesongarbeid er regelen, og ikke unntaket. Det handler både om å tilegne seg den rette kompetansen som hvert enkelt prosjekt krever og om å sikre seg tilstrekkelig kapasitet. Ha også i bakhodet at energinæringen er svært konjunkturutsatt og preget av opp- og nedgangstider.

Men ikke bare i privat næringsliv har det vært behov for midlertidig arbeidskraft. Konsekvensene i offentlig sektor kan bli like store eller større. For å sikre at lovpålagte oppgaver blir gjennomført i offentlige virksomheter, spesielt i helsesektoren, har innleie vært helt nødvendig.

Det er ikke mulig å regulere seg vekk i fra at det er svingninger i næringslivet.

Men dette har altså fungert! Suksessoppskriften har vært samarbeidet med bemanningsbransjen. Grunnen er enkel: Deler av norsk industri er rett og slett ikke konkurransedyktig hvis den blir pålagt å ha en stab med utelukkende fast ansatte som står på vent og er klare til innsats dersom en kontrakt vinnes. For hvem skal ta regningen for at en bedrift i lange perioder har en stor stab av arbeidsfolk som ikke har noe å gjøre – slik regjeringen vil?

Vi har vært gjennom en høringsrunde, men regjeringen lytter ikke til advarslene.

Nå frykter næringslivet kostnadseksplosjon, forsinkelser, prosjekter som ikke lenger er gjennomførbare eller at oppdragene går til utenlandske aktører med langt bedre rammebetingelser, altså oppskriften på lavere aktivitet og mindre verdiskaping.

Dette kommer på toppen av det næringslivet har fått seg presentert nye skatter og avgifter det siste året pluss en energikrise som rammer mange hardt.

Tidspunktet for å begrense næringslivets løfteevne kan med andre ord ikke times så mye dårligere.

En annen bekymring er at industrien i Norge står i et veikryss. Nå handler det om grønn omstilling og en massiv satsing på havvind, karbonfangst og lagring og andre grønne energikilder. Tidspunktet for å begrense næringslivets løfteevne kan med andre ord ikke times så mye dårligere.

Dagens regjering har utpekt seg med noen pussige løsninger for å «hjelpe» bedriftene.

Da den ubrukelige strømstøttepakken til næringslivet ble presentert i september, var et av tiltakene å tilby bedriftene lånegaranti for å betale strømregningen. Selvsagt helt absurd, og interessen for ordningen var da også fraværende.

I saken om innleie snakkes det om en annen variant som også bare vekker oppgitthet, nemlig muligheten for å låne personell av en annen bedrift dersom det kommer en produksjonstopp. Som IKMs Ståle Kyllingstad sier til DN: «Har vi mye å gjøre, har konkurrenten også mye å gjøre. Regjeringen lever i en drømmeverden».

Konsekvensene i offentlig sektor kan bli like store eller større.

De nye reglene trer i kraft fra 1. april. Da vil sannsynligvis LO, som har ivret sterkt for denne ordningen, oppleve at svært mange av de som i dag er fast ansatt i et bemanningsselskap vil stå uten jobb.

Dermed oppnås det motsatte av det som formodentlig er hensikten, nemlig at flere får fast ansettelse i bedriften de jobber i. At bemanningsbransjen er dønn seriøs, at veien til fast jobb ofte går gjennom et bemanningsbyrå og at nærmere 40 prosent av de som rekrutteres til en bemanningsbedrift kommer fra arbeidsledighet, burde veie tyngst.

Det er ikke mulig å regulere seg vekk ifra at det er svingninger i næringslivet, verken i bygg og anlegg eller industrien. Regjeringen ser tydeligvis for seg at bedriftene skal ansette og nedbemanne for hvert eneste nye prosjekt som krever mer kapasitet. I noen næringer, som turisme, er det store sesongsvingninger. Skal disse bedriftene også drive på med oppsigelser og ansettelser en gang i halvåret?

De nye innleiereglene er regler som er laget for å løse et problem i bygg- og anleggsbransjen i Oslo, men skaper et problem vi aldri har hatt i resten av landet.

Vi sender følgende ordtak over fjellet: If it aint´t broke, don´t fix it!