Kronikk

Noen stikker av med milliardene

Staten tjener der serveringsnæringen taper. La utestedene få pengene tilbake.

Aase Jacobsen, redaktør i Aperitif.no

På grunn av skjenkeforbud for store deler av bransjen gjennom korona-perioden, går avgiftsmilliarder rett i statskassa. Pengene bør heller komme næringen til gode, skriver redaktør i Aperitif.no, Aase E. Jacobsen.

Foto: Julie H. Amundsen / Julie H. Amundsen

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Vinmonopolet har gått så det griner under koronatiden med en månedlig vekst på minst 40 prosent. Det har gitt økte inntekter til staten sammenlignet med året før (mars – februar 20/21 mot mars – februar 19/20) på drøye 5 milliarder kroner, ifølge tall fra statsmonopolet.

Vi snakker om økningen i alkoholavgifter, mva. og emballasje- og miljøavgifter alene.

Dagligvarehandelen har også hatt et rekordår. I februar forventes det en økning på 35 prosent i ølsalget.

Alt det ekstra ølet som ble solgt i dagligvarehandelen for å konsumeres hjemme det siste året, har gitt staten økte inntekter på tett oppunder 1,5 milliarder i ølspesifikke avgifter, ifølge en prognose fra Bryggeriforeningen.

En betydelig andel av denne økningen i statsinntekter er alkohol som i normale tider ville vært drukket på utesteder. Men som på grunn av skjenkeforbud for store deler av bransjen gjennom denne perioden, havner rett i lommeforet til finansministeren, hvor det anonymiseres i salderingen.

Fellesskapet er altså blitt 6,5 milliarder rikere på at folk holder seg hjemme og innenlands. Disse inntektene var ikke medregnet i prekorona-utgaven av statsbudsjettet for 2020.

Når vi fra regjeringshold blir fortalt hvor mye pandemien har kostet samfunnet, holdes disse økte inntektene unna.

Det gjøres også når NHO oppfordrer til måtehold og krever reallønnsnedgang for dem som har minst fra før av.

Det er intet mindre enn usmakelig.

Det er som å blåse på et sår. I beste fall en form for akutt lindring.

En konto har alltid en debet- og kreditside, men det er ikke alltid det fulle bildet vises. Denne uventede inntektsposten er et godt bevis på det.

6,5 milliarder er ikke minst et betydelig beløp når det settes opp mot koronaregningen så langt.

I skrivende stund er 9,5 milliarder utbetalt i kontantstøtte til hele næringslivet etter ett år med pandemi.

Ordningen som dekker inntil 85 prosent av uunngåelige kostnader er den eneste serveringsbransjen omfattes av (ved siden av permittering).

Alle som vet noe om et restaurantregnskap, ser raskt at dette kun dekker husleie og regnskap.

I perioden fra 12. mars og til i dag har serveringsbransjen fått en drøy milliard i kontantstøtte – i gjennomsnitt 78.000 kroner per bedrift.

I tillegg har enkelte kommuner kunnet dele ut statlige midler til de hardest rammede bransjene. Ofte er dette serveringsbedriftene.

Selv om Oslo kommune i desember delte ut 78,5 millioner ekstra til bedrifter med skjenkebevilling, og nå i mars ytterligere 227 millioner til fordeling, er det som å blåse på et sår. I beste fall er det en form for akutt lindring.

De ca. 130.000 ekstra som Oslos serveringsbransje i gjennomsnitt har fått i denne andre nedstengingsperioden løser ikke frykten de fleste bransjeaktører sliter med nå: At det ikke er en framtid for bedriften de jobber i og yrket de har valgt.

Det er ikke mer enn rett og rimelig at de som har tatt tap som svir, får ekstra glede av veksten som i stor grad skyldes skjenkestopp.

Mange har fremdeles utsatte og ubetalte regninger til det offentlige. Vi snakker om en bransje som blir avspist med knapper og glansbilder.

Restauratør Torill Renaa, medeier i Norges eneste tostjerners restaurant, stiller i en skarp kronikk i Stavanger Aftenblad flere konstruktive og ikke spesielt kostnadsdrivende krav for å redde en bransje i dyp krise. Deriblant krav om full erstatning for inntektstapet bedriftene har på grunn av stans i alkoholsalget.

Hun krever også at staten ettergir arbeidsgiveravgift slik at folk kan holdes i jobb, at lønnsplikten oppheves og at de ekstra kostnadene bransjen ble påført, refunderes.

Og hun kommer sågar med et forslag som er i tråd med den dugnadsånden myndighetene appellerer til: «at bedrifter som går med overskudd, må betale tilbake mottatt tilskudd tilsvarende inntil 50 prosent av overskuddet. Da kan man til gjengjeld gi mer til hver bedrift, fordi færre vil søke og en del vil betale tilbake.»

Dette er gode forslag, men krever nok mer politisk mot enn jeg tror vi får se på denne siden av valget.

Vi snakker om en bransje som blir avspist med knapper og glansbilder.

De 6,5 milliardene derimot, er regjeringskameratene nødt til å svare for. Disse pengene har jo finansministeren allerede innkassert.

Det er i stor grad utestedene som har tatt tapene på grunn av skjenkestopp, nedstengning og andre tiltak. Derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at statens inntektsøkninger går tilbake til serveringsnæringen.

Da finnes kanskje din nabolagskafé og favorittrestaurant fremdeles, når krisen en dag er over.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 26.07.2021
1 349
Smittede siste 7 dager
24
Innlagte
799
Døde
3 403 937
Vaksinerte