Fredag ble det kjent at Jens Stoltenberg blir ny sentralbanksjef.
Utnevnelsen skjer etter en høst stappfull med spekulasjoner, og en heftig debatt om en mann med politiske bindinger – som attpåtil har vært statsminister – kan sitte på toppen av en av Norges viktigste samfunnsinstitusjoner.
Det kan han altså.
Utnevnelsen skjer etter en grundig vurdering utført av embetsverket i Finansdepartementet, der finansråd Hans Henrik Scheel har vært helt sentral.
Både Stoltenberg og den andre reelle kandidaten, Ida Wolden Bache, har vært gjennom flere intervjurunder, referansesjekker – i tillegg til at det har blitt gjort en habilitetsvurdering av Stoltenberg.
Trosser kritisk Storting
Utnevnelsen av Stoltenberg skjer på tross av at stortingsflertallet er kritiske til å ansette ham.
Det er imidlertid ikke til hinder for at Stoltenberg kan gjøre jobben. Formelt sett er det nemlig ingen grunn til at han må ha hverken folk eller Stortinget med seg.
En sentralbanksjef skal opptre uavhengig, og ut fra det mandatet han er gitt. En sentralbanksjef trenger ikke være populær, og må kunne klare å ta upopulære beslutninger.
Kan ikke ha følelser
Det er bare å ta den siste rentehevingen som eksempel. I desember satte sentralbanksjef Øystein Olsen opp renten med 0,25 prosentpoeng til 0,5 prosent.
Landet var midt oppe i en ny, delvis, nedstengning der uteliv og kulturliv var spesielt hardt rammet. Kunne han ikke bare ha ventet, var det flere som mente.
Men en sentralbanksjef skal ikke ha følelser, men ta valg basert på det store bildet – selv om det rammer enkeltgrupper. Han kan ikke ta hensyn til hver og en av oss.
Slik må det selvsagt også bli for Jens Stoltenberg.
Må demonstrere uavhengighet
Sentralbanksjef-jobben kommer til å få både mer oppmerksomhet og mer kritikk med Stoltenberg i stolen, enn med Ida Wolden Bache.
Stoltenberg kommer sannsynligvis til å måtte demonstrere sin uavhengighet på en måte Wolden Bache aldri hadde måttet dersom hun hadde fått jobben.
Det er uheldig.
Kan skape positiv oppmerksomhet
Likevel vil han kunne skape mer oppmerksomhet rundt pengepolitikken, som i seg selv er viktig – for å best mulig kunne forankre renteforventningene hos det norske folk. Det er faktisk en viktig del av jobben til Norges Bank.
Som styreleder for oljefondet vil det også bli interessant å se hvilke endringer som kommer. Stoltenberg kan sannsynligvis være en viktig pådriver for endringer i oljefondet som oljefondsjefen ønsker å få til, men som tar tid fordi prosessene i Norges Bank går tregt.
Da er det en fordel å få inn en utenfra.
Ofte, når man velger en ny leder, er det jo slik at man ønsker seg en som har styrker på andre områder og kan utfordre organisasjonen på nye måter.
Rentehevinger på rekke og rad
Viktigst på kort sikt blir likevel å styre økonomien trygt gjennom en krevende periode med høy prisvekst og stort press i økonomien. Rentehevingene vil komme som perler på en snor fremover, og det vil også helt sikkert føre med seg diskusjoner og kritikk av både tempo og timing.
Dermed må Stoltenberg tåle å bli upopulær- kanskje for første gang i sin yrkeskarriere.
