Hopp til innhold
Kronikk

Mutantene kommer

Muterte koronavirus vil gjøre livet surt for oss i lang tid. Med mindre vi tar gode grep.

Ung kvinne med munnbind på buss. Ill.foto

Vi må lære oss å leve med covid-19 på samme måten som med sesonginfluensa og andre, mildere koronainfeksjoner. Når immuniteten i befolkningen øker, vil risikoen for alvorlig sykdom bli mindre, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Shutterstock/NTB

Mutanter høres skumle ut, men mutasjoner er faktisk evolusjonens drivstoff. Hadde det ikke vært for mutasjoner, ville du knapt vært en amøbe.

Virus er underlagt de samme naturreglene som alt liv på jorda: Mutasjoner som øker sannsynligheten for å formere seg og føre genene sine videre til neste generasjon, gir et forsprang i kampen for tilværelsen.

At muterte koronavirus som overlever og sprer seg raskere nå er på fremmarsj, er derfor ikke overraskende. Det er helt naturlig.

Men fordi koronaviruset trenger en menneskekropp å formere seg i, vil mutasjoner som er bra for viruset være dårlig for oss. Dessverre kan vi forvente stadig flere mutantvirus fremover.

Det er særlig to årsaker til det:

Den høye smittespredningen. Jo mer viruset får reprodusert seg – altså jo oftere det smitter – desto flere «lodd» får det i det store evolusjonslotteriet. Det øker sannsynligheten for mutasjoner som gir viruset en fordel. Det kan være for eksempel økt smittsomhet, som blant annet kjennetegner variantene fra Storbritannia og Sør-Afrika.

Covid-19 vil kanskje aldri forsvinne.

Dette gir en snøballeffekt: Økt smittsomhet øker igjen sannsynligheten for nye mutanter.

At befolkningen får immunitet etter smitte eller vaksinasjon. Mutasjoner som gjør at viruset kan unnslippe immunforsvaret vårt, vil få en stor fordel og spre seg bedre. Vi ser slike mutanter vokse frem i laboratoriet når viruset blir dyrket sammen med antistoffer fra immune personer.

Mutasjonene i virusvariantene fra Sør-Afrika og Brasil er nøyaktig de samme som er observert i slike forsøk.

Dessverre kan vi forvente stadig flere mutantvirus fremover.

Immuniteten man får etter smitte eller vaksine beskytter ikke like godt mot disse variantene. Det er ikke overraskende, og både Pfizer, Moderna, Johnson & Johnson og Novavax har rapportert at effekten av vaksinene deres er dårligere mot koronavarianten fra Sør-Afrika.

Dette er dårlige nyheter, men vi kan håndtere det hvis vi er smarte og forbereder oss godt.

Dette er det vi bør gjøre:

Vi bør fortsette å bruke vaksinene vi allerede har. At immuniteten man får fra vaksinene som til nå er godkjent er dårligere mot de nye virusvariantene, betyr ikke at de er nytteløse. Immunitet er ikke enten-eller, men en skala.

Selv en delvis immunitet vil senke risikoen for et alvorlig sykdomsforløp hvis du blir smittet.

Vi bør opprettholde godt smittevern. Jo færre muligheter viruset får til å smitte, desto færre mutasjoner vil oppstå.

Vi må leve med viruset.

Vi bør overvåke forekomsten av nye virusvarianter. For å være forberedt, må vi kunne oppdage og holde oversikt over nye virusmutasjoner av betydning.

Da må virusene helgenomsekvenseres – det vil si at vi leser av hele arvestoffet deres. Da finner vi mutasjonene.

Det er bra at Folkehelseinstituttet nå utvider sekvenseringskapasiteten for å holde øye med den britiske virusvarianten, men den må styrkes ytterligere.

I tillegg trengs global koordinering og overvåkning, etter samme modell som Verdens helseorganisasjon har for influensa.

Vi bør oppdatere vaksinene fortløpende. Når nye koronavarianter utvikler seg, bør vi oppdatere vaksinene tilsvarende, slik vi gjør med influensavaksinene hver sesong.

Den gode nyheten er at ny vaksineteknologi, som mRNA-vaksinene til Pfizer og Moderna, lar oss gjøre slike oppdateringer raskt.

Selv en delvis immunitet vil senke risikoen for et alvorlig sykdomsforløp.

I motsetning til influensavaksinen, som tar omtrent seks måneder å produsere, kan mRNA-vaksiner oppdateres på bare seks uker. Både Pfizer og Moderna jobber nå med oppdateringer for å møte virusvarianten fra Sør-Afrika.

Kanskje må vi lage kombinasjonsvaksiner som er tilpasset en rekke virusvarianter samtidig, og gi en oppdatert tilleggsvaksine til dem som allerede er vaksinert.

Vi bør tilpasse godkjenningssystemet for vaksiner. Om vi kan ta i bruk nye og tilpassede vaksiner mot mutantvirusene, er ikke først og fremst et teknologisk spørsmål. Det er politisk.

Det er sannsynlig at covid-19 etter hvert føyer seg inn i rekken av regelmessig forekommende sykdommer.

EUs regler tillater dette for influensavaksiner. For covid-19-vaksiner er det uklart. Helsemyndighetene må få på plass klare regler og et smidig byråkrati, slik at vi kan tilpasse vårt beste forsvarsvåpen i takt med virusets opprustning.

Vi må leve med viruset. Covid-19 vil kanskje aldri forsvinne. Smitten er nå så utbredt over hele verden at det skal mye til å stanse den helt. Men når immuniteten i befolkningen øker, vil risikoen for alvorlig sykdom bli mindre, selv med mutasjoner i omløp.

Vi kan håndtere det hvis vi er smarte og forbereder oss godt.

Det er derfor sannsynlig at covid-19 etter hvert føyer seg inn i rekken av regelmessig forekommende (endemiske) sykdommer.

Sesonginfluensa og andre, mildere koronainfeksjoner er sykdommer som vi regner som vanlige i et normalisert samfunn. Vi må lære oss å leve med covid-19 på samme måten.

Kampen mot viruset er ikke en sprint, det er et maratonløp.

Men vi klarer det, om vi løper sammen.