Sannheten er at vi velger ulikt. Det som er provoserende er når noen skyver eldgamle stråmenn foran seg for å bygge opp under forskjeller som ikke eksisterer.
De som snakker om likelønnsdagen for å fremheve forskjeller mellom kvinner og menn misbruker tall for å fremstille en skjevhet som ikke finnes.
I en kronikk på NRK Ytring ikler likestillingsminister Anette Trettebergstuen seg en av feministenes eldste kampsaker – menn og kvinner tjener ulikt. Hun er ikke bare sent ute, hun tar feil.
Forskjellene i lønn mellom kvinner og menn er ikke bare naturlige, de er forventede og handler i første omgang om at kvinner og menn står fritt til å velge sine egne karrierer. For meg og Frp er det viktigere at folk får velge selv, enn at Trettebergstuens statistikk ser pen ut.
«Feministenes» beskrivelse av utfordringene med likelønn er svært mangelfull. For selv om menn i snitt tjener mer enn kvinner, er det kun om man ser på menn og kvinner som to ensartede grupper. Tall fra Statistisk sentralbyrå, publisert i mars 2020, viser at bildet er langt mer nyansert.
Det er i hovedsak to årsaker til at det er forskjell mellom hvor mye hvert av de to kjønn tjener.
Den første årsaken er at en liten, mannsdominert gruppe trekker snittet for menn opp med spesielt høye yrkesinntekter og kapitalinntekter. Trekkes denne gruppen ut av tallgrunnlaget, sees det tydelig at forskjellen mellom menn og kvinner er veldig liten. De aller fleste menn tjener ikke mer enn de aller fleste kvinner.
Den andre årsaken er at folk i stor grad tar frie valg. Det gjelder både hvilke yrker de velger, hvor stor stillingsprosent de har, og hvordan de sparer eller investerer sine midler.
Forskjellsbehandling kun med grunnlag i kjønn er ikke akseptabelt. Heldigvis synes det som om renspikket lønnsdiskriminering er sjelden i norsk arbeidsliv.
Men lønn er ikke hele bildet, selv om Trettebergstuen og hennes meningsfeller skulle ønske det.
For mens likestillingsministeren prøver å sette menn og kvinner opp mot hverandre, er ikke lønn det eneste man kan få «betalt» i.
Trygghet, forutsigbarhet og «fri når man har fri» er andre goder noen velger når de skal velge seg en karriere. Under pandemien var det flest menn som ble permittert og mistet jobbene sine. Selv om de har mer lønn enn dem som jobber i det offentlige, var det disse som ble stående uten inntekter når krisen først inntraff.
Man skulle nesten tro at enkelte hadde en agenda når de graver i tallene som viser de påståtte forskjellene mellom menn og kvinner. Jeg skal ikke spekulere i hvilken agenda det skulle vært eller hva motivet for dette er. Det er likevel interessant at hele 9/10 kjønnsforskere er kvinner – kanskje det er en likestillingskamp Trettebergstuen heller burde fokusere på?
FØLG DEBATTEN:
