Trygghet. Selvinnsikt. Evne til å lytte. Mot til å gå ut av flokken. Dette er menneskets nye «software» i tiden vi går inn i – og det er ren logikk.
Når datamaskiner, roboter og kunstig intelligens avlaster oss i massiv skala, er det logisk å utvikle den delen der vi mennesker har våre fortrinn: Omsorgsevne, emosjonell mestring og kompleks systemdesign.
«Jeg ville investert i emosjonell intelligens», sa Yuval Noah Harari da han gjestet Skavlan. Han er historiker og akademisk superstjerne etter sine to bøker «Sapiens» og Homo Deus. På mesterlig vis gjennomgår han henholdsvis menneskets utvikling og menneskets mulige fremtid. «Vi mennesker trenger god mental balanse for å håndtere en hektisk verden med store endringer», sier han.
EQ-bløffen?
Det er befriende godt å høre en intellektuell superstjerne si dette. Befriende, fordi skepsisen til fenomenet emosjonell intelligens synes å være massiv. Debatten hos avisen Dagens Næringsliv i vinter bærer langt på vei preg av at EQ er en «bløff» – og at empati og evne til innlevelse kan være farlig for toppledere.
DN skal ha takk for å ta debatten, for det pågår et stort skift i arbeidsliv og næringsliv for tiden. Begreper som tillit og åpenhet er gjengangere på de fleste frokostseminarer og konferanser – også hos Dagens Næringsliv, og godt er det!
Problemet er at det er lett å snakke om tillit og åpenhet, mens praksisen krever innsikt og ferdigheter som de færreste av oss topptrent på – ennå.
Ny «software»
«Vi skulle kalt tilbake flere generasjoner av økonomer og installert ny software», sier Arne Selvik, styreekspert og kommunikasjonsdirektør hos AFF ved Norges Handelshøyskole. Den softwaren han snakker om er langt på vei mental og emosjonell, og ser omtrent slik ut:
* Trygghet
* God selvfølelse
* Evne til å tåle motgang
* Mot til å gå ut av flokken
* Evne til å lytte
* Selvinnsikt
* Evne til å bygge tillit
* Evne til å romme ubehag
* Evne til ærlig og god feedback
* Mot til å feile, og tillate andre å feile
Med denne grunnmuren på plass, står vi mennesker godt rustet til å leve og navigere under krevende omstendigheter. Mer presist er det snakk om å trene opp emosjonell muskulatur, for disse ferdighetene kan dessverre ikke installeres én gang for alle. Det er snakk om langsiktig og daglig praksis.
Hverdags-EQ
Jeg har lyst til å si litt om hva jeg mener med hverdags-EQ, og la meg si det med én gang: jeg er ikke spesielt emosjonelt intelligent. Jeg er topptrent i kritikk og trøstespising.
Når livet drar seg til, skylder jeg på andre, og søker trygghet hos likesinnede – i ekkokamre. Jeg er ikke særlig glad i kritikk, og jeg bidrar til polarisering ved å snakke om ”de” som stemte på Donald Trump – og «vi» som har de gode løsningene.
Men på gode dager – da klarer jeg å lytte. Da makter jeg å stille spørsmål i stedet for å dømme. Da ler jeg av mine egne fordommer og danser tango med «Styggen på ryggen». Jeg makter å stå på det usikre stedet mellom kamp og flukt når hjernen kuppes av frykt, misunnelse eller irritasjon. Dette er høy emosjonell intelligens for meg, og det er god måte å leve på.
Latin og ostepop
Rent lingvistisk stammer ordet emosjon fra det latinske emovere, som betyr bevegelse. Det er et godt bilde på hvordan følelsene virker inn på oss. De beveger oss. Selve ordet motivasjon stammer også fra emovere. Følelsene driver oss til mestring og store bragder, og de driver oss til merkelige valg, som å spise en pose ostepop på styrten eller angripe andre mennesker fysisk eller verbalt.
«Problemet er at ingen vet hvordan vi lærer emosjonell intelligens i en massiv skala, slik vi gjør med matematikk og fysikk», avslutter historier Yuval Noah Harari hos Skavlan. Det er ikke helt riktig, for i løpet av de ti siste årene har det vokst frem en kjempeindustri som tilbyr mental og emosjonell trening av alle slag. Personlige trenere og livsveiledere er de som sitter aller tryggest i jobbene for tiden, ifølge tidsskriftet Economist.
I Norge har vi heldigvis et helt kobbel av gode mentale og emosjonelle trenere. Noen har et helgekurs og skaper trøbbel for seriøsiteten, men det er heldigvis unntakene. I tillegg har vi emosjonelt intelligent journalistikk som Hvem er du? hos NRK og podkaster som Kraft og Pia og Psyken som bidrar i riktig retning.
Emosjonell revolusjon
Vi er helt i starten av det Yale-Universitet kaller Den første emosjonelle revolusjon, og mange feiltrinn vil garantert bli begått på veien mot en funksjonell og massiv opptrening av emosjonell muskulatur. Det er uunngåelig, og vi gir oss ikke.
«Få følelsene inn i den eksisterende fagene på skolen», står det på baksiden av Regjeringens Strategi for ungdomshelse 2016–2021.
Så vi er i gang. Vi lærer oss relevante ferdigheter for å løse komplekse problemer fremover. Det er mulig å bli optimist av mindre.
FØLG DEBATTEN: og
