Hopp til innhold
Kronikk

Med homoforfølgelse som maktmiddel

Loven som forbyr «homofil propaganda» er et ledd i en større kampanje for å samle folket bak Putin som beskytteren av det ekte russiske – og mot det vestlige.

Fotgjengerfelt

Den russiske loven som forbyr å snakke pent om homofile har skapt reaksjoner verden over. I august malte motstandere av loven fotgjengerfeltet utenfor Russlands ambassade i Oslo i regnbuens farger.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

I juni i år signerte Putin en lov som forbyr positiv omtale av homofili. I Moskva er homoparader forbudt de neste hundre år. Homofile får ikke lenger adoptere. Siste ledd i denne systematiske diskrimineringen er et forslag i Dumaen om å ta foreldreretten fra personer som mistenkes for å være homofile.

Med dette som bakteppe øker antallet voldelige angrep mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i Russland. Like etter Putin signerte loven i sommer, ble to unge menn drept i groteske homofobiske angrep. Grupper som Occupy Peadophilia og Occupy Gerontophilia lurer til seg homofile ungdommer på nettet, for så å utsette dem for vold – under påskudd av at det skal kurere dem for homofili. Det hele filmes og legges ut på nettet. Menneskerettsaktivister frykter at dette bare er begynnelsen.

Ifølge loven er det straffbart å omtale homofile som sosialt likeverdige. Det er altså kriminelt å si til sin lesbiske tenåringsdatter at hun er like mye verdt som sine streite venninner. Den første til å bli siktet under St. Petersburgs propagandalov var en mann som holdt opp en plakat hvor det stod «En kjær venn av familien er lesbisk. Min kone og jeg er like glad i henne uansett».

LES OGSÅ: Obama møtte homofile for å markere Putin-motstand

Virker samlende i rurale områder

Hvorfor innskrenker Russland LHBT-rettigheter nå, når store deler av verden gjør det motsatte?

Homoloven kan forstås som en del av den samme kampanjen som andre frihetsinnskrenkinger de siste to årene: Å sementere all makt hos Team Putin.

Regimet har selv kokt sammen en mikstur de gir folket – og ingrediensene er nasjonalisme, verdikonservatisme og ortodoks kristendom.

Ragnhild Holmås

Putin-regimet har hele veien manglet en ideologi å hvile på; et mål og en mening folket kan samles rundt. Etter folket begynte å ta til gatene for å kreve forandring, er dette viktigere enn noensinne for å sikre stabilitet. Putin & co er derfor ute etter å skape et samlende narrativ. Hva er det tradisjonelle, ekte russiske? Regimet har selv kokt sammen en mikstur de gir folket – og ingrediensene er nasjonalisme, verdikonservatisme og ortodoks kristendom.

Fremtredende er trangen til å definere seg ut fra hva Russland ikke er: Vestlig. Like fullt som Putin ønsker å selge seg inn som garantisten av det tradisjonelle og ekte, vil han selge et bilde av Vesten som den kulturelle motsatsen: Umoralsk, dekadent og snokende i andres saker. Det er derfor ikke et paradoks at Russland innskrenker homofiles rettigheter mens Vesten stadig liberaliserer dem. Forkjempernes argumenter går ofte ut på at homofili er, nettopp, et vestlig fenomen.

Målgruppen for denne kulturkampanjen er russiske arbeidere i rurale strøk, som gjerne får all sin informasjon fra statskontrollerte medier. Kreml har innsett at de tapte den urbane, intellektuelle eliten i storbyene under protestene mot Putins retur til presidentskapet.

En fruktbar allianse

I den russisk-ortodokse kirke har Putin funnet en nyttig alliert. Denne alliansen har vist seg fruktbar for begge parter. I bytte mot kirkens uforbeholdne støtte signerer Putin lover som forbyr blasfemi. Dommen mot jentene i Pussy Riot kan forstås som et resultat av dette samarbeidet. Kirken er godt etablert i statens sfære.

I bytte mot kirkens uforbeholdne støtte signerer Putin lover som forbyr blasfemi.

Ragnhild Holmås

Den mektige lederen for den russisk-ortodokse kirke, Patriark Kirill, sa i sommer at homofilt ekteskap er «et steg mot apokalypsen». Nye babyer vil jo ikke bli født!

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Støttes av den jevne russer

Regimet og kirken ser ut til å ha støtte i befolkningen for sin homofobe kampanje. Utrolige 88 prosent støtter propagandaloven, på tross av at mange innrømmer å aldri ha sett slik propaganda og mener det er umulig å få sin seksualitet påvirket av propaganda.

Utrolige 88 prosent støtter propagandaloven, på tross av at mange innrømmer å aldri ha sett slik propaganda og mener det er umulig å få sin seksualitet påvirket av propaganda.

Ragnhild Holmås

Som alltid kommer fordommer fra uvitenhet. Det er ikke uvanlig i Russland å sammenblande homofili med pedofili. 80 prosent sier de ikke kjenner noen homofile, ifølge meningsmåleren Levada. Det er et regnestykke som ikke går opp når det statistisk sett skal leve mellom fem og ti millioner LHBT-personer i landet. Mange skjuler identiteten sin i frykt av å bli utstøtt, og med god grunn: En av tre russere sier de ville kastet barnet på dør eller prøvd å ‘omvende’ henne hvis hun var homofil.

Betyr dette at russere flest er ultrakonservative? Neppe. Russere har en liberal innstilling til andre temaer som abort, utroskap og skilsmisse. Verdiskalaen vi er vant med her hjemme er ikke gjeldende i Russland.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Putins OL-brannslukking brøt med egen lov

Propagandaloven har ført til sterke reaksjoner fra Vesten. De andre undertrykkende lovene det siste året har også ført til reaksjoner, men at ulike utenriksministre sier de «uttrykker bekymring» bryr Putin seg enkelt og greit ikke om. At Vesten blander seg inn ses tvert imot som en legitimering av narrativen Putin-regimet prøver å skape: At Vesten ønsker å dytte sine verdier på Russland og dermed underminerer det ‘ekte russiske’. På denne måten kan et OL-boikott, hvorenn velmenende, gjøre situasjonen verre for landets LHBT-befolkning.

Men en boikott av Putins prestisjeprosjekt vil også svi for sjefen selv. Presidenten gikk derfor denne uken ut og prøvde å slukke bålet, men uttalelsene ble mer komiske enn beroligende, idet han insisterte på at homofile aldeles ikke blir diskriminert i Russland. I et forsøk på å bedre inntrykket la han til at han liker musikken til Tsjaikovskij selv om komponisten var homofil.

Og brøt dermed sin egen lov, ironisk nok.