Hopp til innhold
Kronikk

Med Antibac som eneste våpen

Ifølge kunnskapsminister Guri Melby er det trygt for lærere å være på jobb. Det må i så fall være på grunn av Antibac-flasken vi tar med til klasserommet.

Guri Melby hilser på førsteklassinger på Lakkegata skole i Oslo.

Beredskapsnivået i skolen må heves til rødt, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby da hun hilste på nye elever på Lakkegata skole i Oslo i høst.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

21. oktober sa helseminister Bent Høie at koronaviruset er like farlig som før, men det gjelder vist ikke for de ansatte i skolen.

Min onkel er 65 år og lærer i Oslo, men det er ikke farlig for ham.

Min mor er 62 år og lærer i Oslo, men det er ikke farlig for henne.

Min sjef er i risikogruppen, men det er ikke farlig for ham.

Hvorfor? Fordi de jobber i skolen.

Del elevene inn i mindre kohorter, ha faste klasserom og mindre kontakt mellom kohortene.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby gikk i begynnelsen av uken ut og understreket at det var trygt for ansatte i skoler og barnehager å være på jobb med dagens smittevernregler.

Det må være Antibac-flasken vi har med inn i klasserommet som gjør det trygt.

På min skole, en ungdomsskole i Oslo, sitter det 30 elever tett i tett i klasserommet.

Store deler av elevmassen er inne i friminuttene. De lekeslåss, tar på hverandre, deler mat, lever som vanlig, men på kryss og tvers av de såkalte kohortene.

En-metersregelen er rett og slett ikkeeksisterende for elev og ansatt i skolen. Jeg som lærer har omtrent 100 nærkontakter hver dag.

Alle møter, inkludert fellesmøter med hele personalet, gjennomføres som vanlig. Smittevernreglene vi forholder oss til er så åpne at skoleledelsen ved den enkelte skole står fritt til å tolke dem akkurat slik det passer best.

De sårbare barna lider. De lider hele året, de. Med korona, og uten korona.

De ansatte er trygge. Viruset er jo tross alt ikke farlig for oss. Så hva med elevene?

Elev 1, alenemamma i risikogruppe, men viruset er ikke farlig for henne.

Elev 2, bror i risikogruppe, men viruset er ikke farlig for ham.

Elev 3, selv redd for å bli smittet hver dag fordi han bor med besteforeldrene sine, men viruset er ikke farlig for dem. Dere skjønner greia.

Hvorfor? Fordi foreldre og pårørende har barn i skolen.

De sårbare barna lider. Ja, det gjør de. De lider hele året, de. Med korona, og uten korona. De er der fremdeles, selv når ingen snakker om dem i media.

Hvem snakker om dem da? De som jobber i skolen. Vi er der hver dag, og vi vil fortsette å være der hver dag. Vi kjemper for de sårbare barna hver eneste dag.

En-metersregelen er rett og slett ikke-eksisterende for elev og ansatt i skolen.

Under regjeringens pressekonferanse torsdag, forsvarte Melby nok en gang at skolene er i gult beredskapsnivå.

Hun hevdet at det ikke er bevist at stenging av barnehager og skoler begrenser smittespredningen av koronavirus i samfunnet, og at en nedstenging har negative konsekvenser for barna. Det stemmer. Vi er enige i det.

Vi ønsker ikke at barnehagene og skolene skal stenges. Vi ønsker det helt motsatte av en nedstenging.

Vi ønsker at skolene skal holdes åpne lengst mulig, men med dagens smittevern i skolen, tror vi ikke det er mulig.

Det må være Antibac-flasken vi har med inn i klasserommet som gjør det trygt.

Så hva ønsker vi?

For å unngå at skolene må stenge helt ned igjen, og for å unngå nye tidagers karantener hver tredje uke, må beredskapsnivået heves til rødt, slik at elevene deles inn i mindre kohorter, har faste klasserom og mindre kontakt mellom kohortene.

Akkurat nå har vi kun Antibac.

(Kronikken publiseres anonymt, men NRK kjenner identiteten til kronikkforfatteren.)