Den siste tiden har Frp og Sp markert sterk uenighet om fremtiden for norsk mat, landbruk og fiskeri. Begge sier at verdens fattige vil tjene på deres politikk. Men begge står fast i gamle synsmåter. Vi mener begge tar feil.
Nyt afrika
Nyt Norge-merket oppfordrer til å spise norsk mat. Mye norsk mat har god kvalitet og er bærekraftig, spesielt i sesong. Men i store deler av året er det svært energikrevende å produsere mat i Norge.
Derfor sier vi: Nordmenn bør, i tillegg til å nyte Norge, nyte mer av Afrika, og importen av afrikansk mat bør økes gjennom en handelspolitikk som er skreddersydd for utvikling.
Enormt potensial
Afrika er et kontinent med enormt potensial for landbruksproduksjon, men manglende investeringer og lønnsomhet har hindret utvikling av det afrikanske jordbruket.
Dette har frontene i norsk matpolitikk i liten grad tatt inn over seg.
Sp mener at alle land, også rike, må få beskytte landbruket i størst mulig grad slik man selv ønsker det. Nyt Afrika-alliansen vil at utviklingsland skal få beskytte sine matmarkeder slik de vil, og ikke minst mot dumping fra rike land.
Rike land må åpne opp
Men vi støtter ikke Sps syn om at rike land skal ha den samme retten til å beskytte matmarkedene sine slik de vil. I de tilfellene der rike lands interesser kan gå på bekostning av interessene til utviklingsland, mener vi at det er hensynet til de fattige som skal vinne frem, og de rike landene må vike.
Et eksempel på dette er i spørsmålet om produksjonsstøtte. Dette er støtte som øker jo mer man produserer, og som dermed motiverer til økt produksjon. Dette skaper flere problemer. Blant annet fører det til økt brukt av energikrevende innsatsfaktorer, som kunstgjødsel og kraftfôr. Dermed fører produksjonsstøtten til store klimautslipp – noe som bidrar til å forklare hvorfor langreist mat kan være mer klimavennlig enn kortreist.
Norge en versting
Et annet problem er at det bidrar til at prisen på varene blir kunstig lave, slik at bønder fra fattige land taper i konkurranse med subsidierte varer på verdensmarkedet – selv om de egentlig produserer varen billigere, og ofte med bedre kvalitet.
I følge OECD er Norge blant de landene i verden som benytter seg mest av denne typen støtte.
Frp rammer fattige
Men tilbyr så Frp bedre løsninger for verdens fattige? På ingen måte. De støtter selvsagt det aggressive presset for å fjerne toll på norsk fisk i andre land, og de vil også frata alle land mulighetene til tollbeskyttelse for mat.
Dette vil åpne fattige land for enda mer dumping avsubsidierte landbruksvarer fra EU og USA. Vi har sett altfor mange tilfeller av at fattige lands matmarkeder oversvømmes av kyllinger, tomater og meieriprodukter fra rike land, og at fattige bønder utkonkurreres på hjemmebane.
Spesielt i en oppbyggingsfase er det avgjørende at utviklingsland får lov til å beskytte markedene sine mot utenlandsk konkurranse.
Toll som verktøy
Det kan også være en ulempe om tollen kuttes i rike land som Norge. Da mister fattige land fordelen som ligger i nulltollordninger og andre fordelaktige importordninger. Norge bør bruke toll som et verktøy for å vri importen fra rike til fattige land.
Utdaterte kjepphester
Nyt Afrika-alliansen mener både Sp og Frp sine kjepphester er utdaterte, og tar til orde for en mindre ideologisk polarisert og mer utviklingsvennlig tilnærming. Det innebærer tre viktige tiltak:
- Norge må jobbe for at alle rike land legger om til et langsommere og mer miljøvennlig landbruk. Vi må gå bort fra produksjonsstøtte, og heller støtte klimavennlig drift, distriktsbosetting, kulturlandskap og biologisk mangfold. Da kan det totale støttebeløpet gjerne økes.
- Norge må gi utviklingsland muligheten til å bruke flest mulige virkemidler i kampen mot fattigdom. Dette innebærer at Norge må trekke alle liberaliseringskrav mot fattige land.
- I tillegg mener vi at Norge må jobbe for et internasjonalt regelverk for handel med mat, basert på åpenhet og forutsigbarhet. Fattige land står sterkere når de kan forhandle sammen.
Vi kan dessverre ikke skryte av at disse løsningene er noe vi har funnet opp. Omlegging fra produksjonsstøtte er en anbefaling som gang på gang anbefales i rapporter fra ulike FN-organer, som FAO og UNDP.
Åtte ganger mer å hente
Eksport av landbruksprodukter er ingen enkel vei til utvikling. Likevel: i Kenya er det åtte ganger mer inntekt å hente på å eksportere grønnsaker enn på å produsere for hjemmemarkedet. 70 prosent av verdens fattige er bønder.
Disse kan komme ut av fattigdom hvis de får anledning til å produsere mer mat, både for egne markeder og for det internasjonale markedet. Da trenger de både bistand og gunstige handelsvilkår.
Dessverre ønsker verken Frp eller Sp å tilby dem slike vilkår.
Tenk nytt om matpolitikk
Vi vil utfordre norske politikere til å tenke nytt om matpolitikk. Nye støtteordninger og nye virkemidler i handelsreglene som fremmer utvikling må på plass.
Kanskje bærer statssekretær Arvinn Gadgils ord på Nyt Afrikas seminar forleden bud om en slik nytenkning: «Frihandel versus proteksjonisme er en dårlig dikotomi.»
