NRK Meny
Kommentar

Må Schibsted umyndiggjøre oss?

Hver og en av oss er blitt en verdifull handelsvare på reklamebørsene. Da må vi kunne kreve åpenhet av dem som registrerer informasjon om oss.

DN-journalist Bjørn Eckblad krevde innsyn i mappa si hos mediegiganten. Resultatet overrasket ham.

Journalist Bjørn Eckblad i Dagens Næringsliv har fått utlevert «mappa si» fra Schibsted. Den inneholdt 136.000 opplysninger samlet gjennom ett år. Her fra debatten i Dagsnytt atten den 20. oktober.

«Nå tar det av,» advarer Datatilsynet. Vi presses inn i innloggingssystemer på nettet som gjør det adskillig lettere å drive masseregistrering av personopplysninger om oss.

«Klebrig og nærgående» registrering som gir et «krypende ubehag», sier direktøren i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon. Dess mer personinformasjon Schibsted har om oss, dess mer verdifulle er vi som handelsvare på reklamebørsene.

Forrige uke fikk journalist i Dagens Næringsliv, Bjørn Eckblad, utlevert «mappa si» fra Schibsted. Den inneholdt 136 000 opplysninger samlet i løpet av ett år. «Hvis du ikke er paranoid, har du for lite informasjon», skrev Bjørn Eckblad da. «Krypende ubehag» og «paranoia» bør følges av sunn skepsis. Alt som kan brukes, kan misbrukes. Edvard Snowden har minnet oss om det. Michael Hayden også.

Hacket smarttelefoner til frokost

På en konferanse i Washington i fjor, fortalte Hayden følgende anekdote: Han og kona var innom en Apple-butikk i Virginia. Der ble de møtt av en ivrig selger som skrøt av at det fantes over 400.000 apper på markedet. Dette fant Hayden svært underholdende og hvisket til kona: «This kid doesn't know who I am, does he? Four-hundred-thousand apps means 400.000 possibilities for attacks.»

400.000 apper gir 400.000 angrepsmuligheter.

Eva Nordlund, kommentator

400 000 app'er gir 400 000 angrepsmuligheter. Intet er lettere å overvåke, og overvåke med, enn nettbrett og smarttelefoner. Det vet Michael Hayden godt, han var sjef for the United States National Security Agency (NSA). NSA hacket smarttelefoner til frokost. Det har Edvard Snowden og Der Spiegel vist oss.

Smarttelefoner og nettbrett er særdeles verdifulle for tjenester som NSA. De rommer alt fra sosiale kontakter, bilder og oversikt over hvor folk har vært, til kredittkortnumre og passord.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Faren for å bli umyndiggjort

Samtidig er det antakelig ikke NSA, PST eller faren for en ny Hitler eller Stalin, som først og fremst bør gjøre oss bekymret for masseregistreringen av persondata. Schibsted, Facebook, Google og andre fremmer også demokrati. Og om etterretningstjenestene klarer å gjøre seg nytte av all informasjonen de samler om oss, kan de nok trygge demokratiet mer effektivt.

Faren for kommersiell manipulering er nok mer overhengende. Faren for å bli umyndiggjort.

De «paranoide» av oss ble ikke beroliget av å høre personvernombud i Schibsted, Lars Vinden, i Dagsnytt atten forrige mandag. Da Vinden fikk spørsmål om hensikten med Schibsteds masseregistrering av persondata, var ikke svaret imponerende opplysende: «Vi i Schibsted ønsker å forstå brukerne våre (...) sånn at vi kan skape interessante, engasjerende tjenester. For å gjøre det må vi møte brukeren i brukerens situasjon, ut fra hans interesser og ståsted. Og da er det helt åpenbart en fordel med informasjon.»

Et innlogget økosystem

Lars Vinden må nødes kraftig av programleder for å erkjenne at Schibsted i det hele tatt har kommersielle hensikter. Motivet for å tjene penger er, ifølge Vinden, å skaffe Schibsted «inntekter slik at vi kan finansiere gravejournalistikk og trygge markedsplasser.»

Det er mediekrise i Norge, og ikke minst vi journalister har forståelse for at mediehusene leter etter nye inntekter. Samtidig tar Schibsted mål av seg til å konkurrere med de aller største. «Vi må følge i fotsporene til Google og Facebook i utviklingen av et innlogget økosystem,» har for eksempel strategidirektør Frode Eilertsen i Schibsted uttalt. Det er overraskende om Schibsted ikke har som mål å tjene mest mulig på sitt «innloggede økosystem».

Når informasjonen om oss blir handelsvare, og vi mangler mulighet til å overskue hva den brukes til, er det grunn til å frykte manipulasjon.

Eva Nordlund, kommentator

Det er irriterende at Schibsted ikke bytter ut bransjespråket med klar tale i den offentlige debatt. «Å utvikle et innlogget økosystem» betyr at Schibsted vil ha flere av oss til å bruke Payment ID (SPiD), påloggings- og betalingstjenesten deres, for å kunne registrere personinformasjon mer effektivt. Det å «følge i fotsporene til Google og Facebook» må bety at Schibsted satser på å kunne selge mest mulig informasjon om oss til annonsører, slik Google og Facebook gjør.

Schibsted og det myndige menneske

Vi forbinder tåketale og tilsløring med manipulasjon. Når informasjonen om oss blir handelsvare, og vi mangler mulighet til å overskue hva den brukes til, er det grunn til å frykte manipulasjon. Ytringsfrihetskommisjonen formulerte det treffende: «Manipulasjon bryter per definisjon med individets autonomi ved at den er prinsipielt umyndiggjørende.»

Vi betaler allerede med deler av vår private sfære for å bruke tjenester vi syns er verdt det. Vi tar en mer eller mindre kalkulert risiko for misbruk av informasjonen vi må legge igjen for å bruke tjenester vi blir mer og mer avhengige av. Dess mer Schibsted vet om oss, dess lettere er det altså å selge profilene våre til annonsører. Hva kan vi vente oss da? Hvor mye fininnstilt reklame skal vi bombarderes med? Hvor stor er risikoen for at informasjon om våre private anliggender kommer på avveie?

Vi må kreve åpenhet av et mediekonsern som driver masseregistrering av persondata, for så å gjøre butikk av informasjonen om deg og meg. Klar tale må erstatte tåketale. Uten åpenhet og klare svar fratas vi muligheten til å foreta reelle valg. Vi umyndiggjøres.