Lønnsveksten din kan holde renten høy – lenge

Norges Bank har satt opp styringsrenten 13 ganger på to år.

Med en utlånsrente som nærmer seg 6 prosent, begynner renteskruen virkelig å stramme for norske boligeiere. Ni av ti av oss har flytende boliglånsrente.

Og det er lite som tyder på at det kommer noen store lettelser med det første. Slik det ligger an nå vil Norges Bank sannsynligvis sette opp renten for siste gang i desember, før det kanskje blir et kutt langt ute i neste år.

Og med det mener jeg nettopp det: Ett kutt.

Heller ikke året etter, altså i 2025, finner man de helt store kuttplanene i Norges Banks egne prognoser. Slik det ligger an nå får vi muligens to kutt i 2025, før ytterligere to kutt i 2026. I starten av 2027 ligger styringsrenten an til å ligge på 3,2 prosent – som betyr en boliglånsrente rundt 4,5 prosent.

Det kommer med andre ord til å gå i sneglefart nedover, sammenlignet med rakettferden oppover.

Høyeste lønnsvekst noensinne

Hovedgrunnen er at prisveksten fortsatt høy, fordi det fortsatt er tunge krefter som bidrar til å holde prispresset oppe. En av de tyngste kreftene er lønnsveksten.

Vi fikk for noen uker siden tall for lønnsveksten i tredje kvartal, som viste en vekst på 6,4 (!) prosent. Dette er den høyeste lønnsveksten noensinne i denne statistikken.

Neste år ligger lønnsveksten an til å ligge på 5,2 prosent.

La meg minne om at Norges Bank styrer etter et mål om at prisveksten skal ligger rundt 2 prosent over tid. Å få prisveksten ned til to samtidig som at lønnsveksten ligger over femtallet er, vel, krevende.

Tallet to og fem er så langt unna hverandre i økonomisk forstand, at vi snakker mange år før vi er i mål av flere grunner:

1. Kostnadsdrevet prisvekst: Når bedrifter betaler høyere lønninger, må de øke prisene på varer og tjenester for å opprettholde fortjenesten sin. Dette bidrar til en generell prisøkning i økonomien. Selv i bransjer der lønnsveksten ikke er så høy, kan økte priser i andre bransjer føre til generell prisøkning, fordi bedriftene må betale mer for innsatsvarer og tjenester.
2. Etterspørselspress: En høy lønnsvekst kan øke den samlede etterspørselen i økonomien. Med mer penger til rådighet kan forbrukere bruke mer, som øker etterspørselen etter varer og tjenester og kan drive opp prisene. Bedrifter kan også utnytter denne muligheten til å øke prisene.
3. Forventninger om inflasjon: Hvis arbeidstakere og bedrifter forventer at prisene vil fortsette å stige, kan dette bli selvforsterkende. Arbeidstakere vil kreve høyere lønninger for å kompensere for den forventede prisøkningen, og bedrifter vil fortsette å øke prisene. Hvis både forbrukere og produsenter forventer høyere priser, vil de altså oppføre seg på en måte som faktisk bidrar til høyere priser.

Sterk LO-kritikk

Samtidig som at Norges Bank har satt rentene opp i raskt tempo, har Norges største arbeidstagerorganisasjon, LO, kommet med sterk kritikk av politikken. De mener at Norges Bank tar for hardt i, og at det de kaller «dyrtiden» – kommer fra utlandet og at den ikke kan bekjempes ved å sette opp renten her hjemme. I tillegg mener de at «dyrtiden» i seg selv er innstrammende nok, og at sentralbanksjef Ida Wolden Bache ikke i stor nok grad anerkjenner at den norske lønnsdannelsen er organisert slik at prisveksten holdes nede.

Selv om LO mener at de første rentehevingene var nødvendige, mener de at renteøkningene som kom etter Russlands angrep på Ukraina og den påfølgende energikrisen – var feil.

Frustrerte LO-medlemmer

Utspillet fra LO må leses inn i konteksten av at organisasjonens rundt én million medlemmer nå rammes av en krevende tid for privatøkonomien. LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener at det er hennes medlemmer som tar kostnaden for stigende priser, renteøkninger – i tillegg til at de har forpliktet seg til være ganske moderate i lønnsoppgjørene. LO-lederen målbærer dermed en stor frustrasjon hos mange.

Men LOs konklusjon, nemlig at renteøkningene er feil, får lite støtte hos økonomene utenfor LO. Mange peker på det helt åpenbare; lavere renter hadde gitt enda svakere krone og enda høyere prisvekst. Neppe en drømmesituasjon for norsk økonomi.

Norges Bank er tålmodig

LO mener at Norges Bank skulle vært mer tålmodige og latt lønnsdannelsen virke, men ser man på bankens egne prognoser er de da vitterlig det. Ikke før i tredje kvartal 2025 tror de vi ser totallet på prisveksten. Det er to år unna, og vil gi rundt fem sammenhengende år med prisvekst langt over målet. Det virker ganske tålmodig. De kunne satt renten enda høyere og fått prisveksten raskere ned.

LO mener også at Norges Bank ikke tar tilstrekkelig hensyn til arbeidsmarkedet, eller «høyest mulig sysselsetting» – og at de risikerer at arbeidsplasser går tapt i kampen mot inflasjonen. Enn så lenge har arbeidsmarkedet imidlertid vært sterkt i møte med rentehevingene, noe man også kan lese ut fra lønnsstatistikken. Igjen; Norges Bank kunne ha satt renten enda høyere – og latt arbeidsmarkedet og økonomien falle dersom inflasjon var det eneste de brydde seg om.

LO etterlyste forrige uke et «klarere mandat, slik at Norges Bank besinner seg». Den diskusjonen har ikke politikerne åpnet for. Mandatet til Norges Bank er tydelig nok: å sikre lav og stabil inflasjon over tid.

Det er ikke så lett å få øye på en reell målkonflikt mellom LO og Norges Bank. De ønsker jo det samme, nemlig en stabil økonomi. I det ligger også høyest mulig sysselsetting over tid.