Kommentar

Lenge leve vennene!

Mange kritikere svinger fortsatt sverdet. Spørsmålet er om de fortsatt får like mange øyebryn til å løftes.

VG forside. Bokanmeldelse Erik Bye

Da VG sist fredag smalt til med en sekser til den blodferske Erik Bye-biografien – fra hele førstesiden – da påvirker det både den offentlige samtalen, venners anbefalinger og bokhandlerbesøkene, skriver Agnes Moxnes.

Foto: Gro Engen

Agnes Moxnes er fast spaltist i Ytring, på radio og nett.

Forleden stilte jeg et spørsmål på min Facebook-side.

Jeg spurte; hvem eller hva får deg til å kjøpe en ny bok? Hvem stoler du på, rett og slett.

Jeg fikk ganske mange svar. Utfyllende og nyanserte svar også. Jeg konsentrerte meg om svarernes førsteprioritet, og ettersom det bor en liten sportsjournalist i meg også, så laget jeg en konkurranse.

Påvirkningskonkurranse fikk følgende kategorier:

  1. Kritikerne
  2. Artikler og intervjuer i ulike medier
  3. Venner
  4. Møte med selve boka i bokhandelen
  5. Favorittforfattere

Allerede fra første stund var spenningen stor. Første svarer holdt en knapp på Favorittforfattere, andre svarer på Venner, tredje på Favorittforfatter, fjerde på Kritiker.

Egentlig hadde jeg tenkt å lage en Ytring om kritikkens rolle. Mange mener jo at kritikken behandles stemoderlig for tiden, og «alle» er skjønt enige om at det er en svært dårlig utvikling.

Men er «alle» det?

Opp igjennom historien har det stått sjøslag etter kritikeres dom. Kritikere har hatt en slags status som opphøyde kjendiser, ettersom de har hatt anledning til å løfte opp helt ukjente navn, eller si noe drepende om stjerner som ellers bare skulle beundres. Blærete kritikere har hisset på seg både publikum og kunstnere. Uredde, og sikkert urettferdige mange ganger. Og det har svidd – som Ketil Bjørnstad skriver om i årets selvbiografiske roman.

Det finnes fortsatt mange kritikere som svinger sverdet, elegant også, men så mange øyebryn løftes liksom ikke lenger.

Jeg har hisset meg opp over to-tre kritiker-saker dette året. Først da selveste kulturministeren håpet at det snart måtte bli slutt på den tiden da noen (altså kritikerne) kunne fortelle folk hva som er god og dårlig kultur. Det andre var da Morgenbladets utmerkede kritiker Bernhard Ellefsen mente at 1.4 millioner lesere, som har kjøpt og likt Herbjørg Wassmos bøker om Dina, tar helt feil.

Linda Hofstad Helleland anmeldte kritikeren. Bernhard Ellefsen anmeldte leseren. Det ene er like galt som det andre.

Men det ble jo ingen stor debatt om dette. Noen blaff på sosiale medier – og så stille.

Nå er det klart. Da VG sist fredag smalt til med en sekser til den blodferske Erik Bye-biografien over hele førstesiden, da påvirker det både den offentlige samtalen, venners anbefalinger og bokhandlerbesøkene.

Men, så var det min egen lille påvirkningskonkurranse. Her er resultatlista:

På siste plass – med sju poeng: Møte med boka i bokhandelen.

På nest siste plass: Kritikken og kritikerne – med femten poeng.

Deretter Favorittforfattere – med sytten poeng.

Andre plass gikk til Artikler og intervjuer i mediene.

Og dermed tok Vennene en suveren førsteplass denne bokhøsten 2017. Med trettitre poeng.

Så lenge leve venner og kolleger og litteraturen de får meg til å lese.

Følg også debatten på Facebook og Twitter