Hopp til innhold
Replikk

Lån en tåkelur av meg

Med nye trender kommer nye frykter. Fenomenet delingsøkonomi behøver ikke å være en av dem.

US-NYC-AIRBNB-HOSTS-RALLY-AT-CITY-HALL-AS-CITY-DEBATES-GUIDELINE NYC Airbnb Hosts Rally At City Hall As City Debates Guidelines

OMSTRIDT DELING: Overnattingstjenesten Airbnb har skapt strid mange steder. Her demonstrerer tilhengere av tjenesten mot reguleringer i New York. Motstanderne anklager Airbnb for å bidra til å drive opp leieprisene.

Foto: Andrew Burton / Afp

I en kronikk på NRK Ytring tar Audun Myhra Bergwitz opp flere viktige utfordringer Norge og verden står overfor i møte med det han kaller fremveksten av mikrofranchiser, og ikke vil kalle delingsøkonomi (ref. Airbnb av overnattingstjenester, Uber av persontransport, nabobil.no av bilutleie, osv.) For å komme ned i dybden av fenomenet, er det likevel viktig, som Bergwitz selv sier, å holde tunga rett i munnen, og ikke bedrive «oppfinnsom tåketale».

Rachel Botsman, forfatter og underviser ved Oxford, som kommer til Norge og Gulltaggen i april, lanserte sin teori om det hun kaller «collaborative consumption», og ga ut boken «What’s mine is yours: how collaborative consumption is changing the way we live» i 2010.

Orden i begrepene

La oss kalle det «tillitsøkonomi» eller «samarbeidsøkonomi» på norsk. Blant det som faller innenfor hennes rammer, er det antakeligvis fenomener Bergwitz ville godtatt som deling, men også fenomener som bytting, tjenesteleveranser, og ja, salg. Felles for det Botsman snakker om, er fremveksten av tilliten mellom brukerne, uten andre mellomledd enn den digitale plattformen.

Er det ikke deling når jeg låner deg min privatbil, som ellers hadde stått ubrukt, bare fordi jeg får noen hundrelapper for det?

For å gjøre det enklere for oss, har Botsman laget en ordbok for omtalen av delingsøkonomi. Der definerer hun delingsøkonomi (sharing economy) slik: «Systemer som fasiliterer delingen av ubenyttede eiendeler eller tjenester, gratis eller mot betaling, direkte mellom individer eller organisasjoner» (min oversettelse).

Med det i bakhodet, brukes begrepet, som Bergwitz sier, ofte feil i norsk debatt. En Uber Pop-sjåfør som selger sin fritid for å tjene penger som sjåfør, er ikke en del av delingsøkonomien, for eksempel. Hun selger en tjeneste, det er bare måten hun gjør det på som er relativt ny.

Men av og til brukes begrepet delingsøkonomi også riktig. Det som kan sies å være en del av delingsøkonomien, er utlånet (gratis eller ikke) av allerede eide objekter, når du selv ikke har bruk for dem. Er det ikke deling når jeg låner deg min privatbil, som ellers hadde stått ubrukt, bare fordi jeg får noen hundrelapper for det?

Ny teknologi øker volumet

Det som også er nytt de siste årene, er omfanget det gjøres i. Nylig var jeg invitert i et feedbackmøte hos nabobil.no, som en av Oslos flittigste utleiere av min egen bil. Hadde det ikke vært for den, eller en lignende portal, ville jeg aldri funnet ut at naboen min, som bor i samme blokka, også av og til trengte bil (så sosial er jeg ikke). Gjennom nettportalen, som Nabobil er, betaler naboen min mindre enn hos bilutleier, og henter bilen i vår felles garasje.

Foreløpig gjør jeg, og de fleste andre som leier ut ting gjennom Nabobil, Airbnb, eller Leieting, dette på fritiden. Det gir noen tusenlapper ekstra, og hjelper naboen. Samtidig er miljøgevinstene ved færre kjøp av biler, driller, eller hva det måtte være, betydelige i lengden.

Framveksten av de tillitbaserte, bruker-til-bruker-tjenestene vil sannsynligvis fortsette.

Fremveksten av disse «mikrofranchisene» i denne tillitsøkonomien (som er noe bredere enn begrepet delingsøkonomi), gir selvfølgelig nye utfordringer. Vil det koste mange arbeidsplassen? Hvordan er forsikringene for arbeidstaker? Hva slags skatte-rammeverk bør settes for slike internasjonale selskaper, som gjør konkurransen med nasjonale konkurrenter rettferdig?

Uavhengig av svarene, vil framveksten av de tillitbaserte, bruker-til-bruker-tjenestene sannsynligvis fortsette.

Forfatteren er informasjonsansvarlig i INMA Interactive Marketing, en bransjeorganisasjon som jobber for å fremme bruken av digitale kanaler - en non-profit organisajon som jobber på vegne av sine medlemmer.