NRK Meny
Kronikk

Læring gjennom hele livet

Skal Norge være konkurransedyktig må vi bruke potensialet i oss alle. Vi har et felles ansvar for å gi voksne som mangler de grunnleggende ferdighetene de trenger for å delta i samfunnet, en ny sjanse.

Torbjørn Røe Isaksen i skole

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, en av kronikkforfatterne, på besøk i en videregående skole.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Det å få jobb i Norge uten å kunne lese, regne eller bruke data er ikke lett. En stor andel av de rundt 400.000 voksne som sliter med grunnleggende ferdigheter står utenfor arbeidslivet, og enda flere står i fare for å falle ut. Dette kan fort bli en ond sirkel: De som er utenfor arbeidslivet får heller ikke bygget opp kompetansen sin på samme måte som dem som er innenfor, og blir derfor hengende stadig lenger etter.

Det er likevel mulig å komme ut av denne onde sirkelen. Det merket Laila Abdi Hassan da hun kom til Norge uten skolegang for 12 år siden: Gjennom voksenopplæringen i Notodden tok hun fagbrev, og nå er hun i jobb.

Laila er et godt eksempel på en kvinne som har jobbet knallhardt for å utnytte sitt potensial. Arbeidsledigheten blant nordmenn med innvandrerbakgrunn er imidlertid fortsatt tre ganger så høy som i befolkningen for øvrig. Mange sliter også med å komme inn i arbeidslivet på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter. Vi må derfor legge til rette for at flere kan gjøre som Laila.

Fortsatt store utfordringer

Mye er bra i Norge. Det er lav arbeidsledighet, vi er rike på naturressurser som olje, mineraler og fisk, og vi har noen av verdens mest produktive arbeidstakere. Men det er en forutsetning for velferden at vi har et produktivt og konkurransedyktig næringsliv, og en offentlig sektor som har tilgang på solid og kompetent arbeidskraft.

Over 400.000 voksne nordmenn har så svake grunnleggende ferdigheter at de kan ha problemer med å fungere tilfredsstillende i arbeidslivet.

I tiårene som kommer står vi foran store utfordringer: Andelen eldre øker, og en stadig lavere andel av befolkningen er i arbeid. Det trenger ikke bety hverken høyere skatter eller dårligere velferdsordninger, men det forutsetter at vi inkluderer flest mulig i arbeidslivet.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Svake grunnleggende ferdigheter

Over 400.000 voksne nordmenn har, ifølge en rapport fra OECD, så svake grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning og IKT at de kan ha problemer med å fungere tilfredsstillende. Mange av disse står utenfor arbeidslivet, og flere av dem som er i jobb står i fare for å falle utenfor på sikt.

Disse problemene er ikke bare store, det kan også se ut til at de vokser.

Problemet er heller ikke avgrenset til arbeidslivet: Om man sliter med grunnleggende lese- og skriveferdigheter, vil det også gå ut over evnen til å delta i samfunnet på lik linje med andre borgere.

Disse problemene er ikke bare store, det kan også se ut til at de vokser. Særlig unge voksne skiller seg negativt ut i OECDs undersøkelse, idet disse skårer lavere enn gjennomsnittet. I de fleste land vi liker å sammenlikne oss med, er det motsatt. Samtidig medfører den teknologiske utviklingen skjerpede krav til arbeidstakere, og det vil bli mindre rom for ufaglærte.

Verdien av videregående

Et utdanningssystem som ikke er godt nok har en stor del av ansvaret. I dag vil en betydelig andel av elevene kunne oppleve at de går ut av skolen uten de nødvendige, faglige verktøy Om man ikke kan lese, skrive eller regne særlig godt kan veien inn i arbeidslivet bli lang – og veien ut kan bli tilsvarende kort. Målet må være at alle som kan, får bidra i størst mulig grad, i stedet for å henvises til et liv utenfor arbeidslivet.

Utenforskapet starter ofte med at skolen, motivasjonen eller helsen svikter.

De som går ut av grunnskolen uten det faglige grunnlaget på plass, faller ofte ut i løpet av det videregående opplæringsløpet. Utenforskapet starter ofte med at skolen, motivasjonen eller helsen svikter. Mange av disse ender opp på det lokale Nav-kontoret. Frafallselever har en dramatisk høyere risiko for å havne utenfor arbeidslivet, og denne gruppen er overrepresentert i alle Navs statistikker.

En ny sjanse

For å møte konkurransen fra resten av verden kan vi ikke bare belage oss på oljeinntekter. Vi må utnytte potensialet som ligger i oss alle, og sikre at alle som har falt fra – enten i grunnskolen, i videregående eller senere – får en ny sjanse. Samtidig må alle nye borgere i landet integreres og gis nødvendig opplærling for å delta i arbeidslivet.

Vi vil sammen utvikle en helhetlig politikk som tar hensyn til utfordringene vanlige folk møter.

Dette feltet har vært fragmentert for lenge fordi ansvaret – for Nav, for voksenopplæringen, for integreringen – har vært fordelt mellom forskjellige departementer. Enkeltmennesker har imidlertid utfordringer uavhengig av byråkratiske strukturer. Vi vil derfor – sammen – utvikle en helhetlig politikk som tar hensyn til utfordringene vanlige folk møter, enten de trenger voksenopplæring, utvidet rett til videregående opplæring eller andre tiltak. Slik kan vi få flere historier som Lailas.