Hopp til innhold
Kronikk

La folket bestemme mer

Skal folkeavstemninger få noen praktisk betydning som korrektiv til det representative demokrati, må et mindretall kunne kreve folkeavstemning.

EEC 1972

LA MINDRETALLET RÅDE: Artikkelforfatterne fremmer et grunnlovsforslag om at Stortingets mindretall kan kreve bindende folkeavstemninger. Dette mener de vil gi borgere over 18 år større innflytelse over vår egen fremtid. (Illustrasjonsfoto fra folkeavstemningen om Medlemskap i det Europeiske Fellesskap EF, 1972).

Foto: SCANPIX / SCANPIX

Tiden er moden for at folket får større makt i konkrete saker. Derfor fremmer vi et grunnlovsforslag om at Stortingets mindretall kan kreve bindende folkeavstemning om konkrete stortingsvedtak.

Grunnlovsforslaget går ut på at en tredjedel av Stortingets representanter innen en viss frist skal kunne kreve at visse vedtak i Stortinget blir lagt ut til en folkeavstemning. Dersom det er et flertall mot vedtaket, forkastes forslaget.

Resultatet av folkeavstemningen vil være bindende. Det dreier seg med andre ord ikke om å gi folket en rett til å kreve at visse saker skal tas opp til folkeavstemning, såkalt folkeinitiativ, men om en rett for et mindretall i Stortinget til å spørre folket til råds når det gjelder forslaget som alt er vedtatt, i håp om at dette skal føre til at vedtaket blir omgjort.

Forslaget inneholder begrensninger på flere områder, blant annet knyttet til statsbudsjettvedtak. Forslaget er likevel ikke ment å stenge for at Stortinget gjennom alminnelige vedtak kan gjennomføre folkeavstemninger også på disse områdene der dette er hensiktsmessig.

Mandat fra folket

Behovet for folkeavstemninger er særlig stort hvis det i valgperioden må tas stilling til spørsmål som ikke forelå da Stortinget ble valgt. I en slik situasjon har ikke folkets representanter fått mandat fra velgerne til å gjennomføre en endring. Dette tilfellet er et eksempel på et vedtak det kan være hensiktsmessig å spørre om folkets mening.

Det er på det rene at Stortinget i dag kan bestemme at det skal holdes rådgivende folkeavstemning om ethvert spørsmål, men dette må kreves av et flertall av stortingsrepresentantene. Det innebærer at folkeavstemningsalternativet praktisk talt er blokkert ettersom det er usannsynlig at et flertall på Stortinget, etter å ha fattet et vedtak, vil spørre folket til råds etterpå.

At folket får si sin mening direkte i større saker gjennom en folkeavstemning, fremfor indirekte gjennom valgte representanter, er en styrke ved demokratiet og vil legitimere vår styreform ytterligere.

Skal folkeavstemninger få noen praktisk betydning som korrektiv til det representative demokrati, må et mindretall kunne kreve folkeavstemning. På denne måten blir folkeavstemningsinstituttet en reell demokratisering, samtidig som initiativet i prosessen forblir hos folkets representanter.

Forslaget som fremsettes bygger på paragraf 42 i den danske grunnloven. Den gir ankeadgang for et mindretall i nasjonalforsamlingen. I praksis vil det være folket som har ankeadgang i saker hvor mindretallet av stortingsrepresentantene krever å høre folkets mening om et stortingsvedtak. Dette mener vi vil være en god ordning for Norge.

Demokrati betyr folkestyre, og det er derfor naturlig med den sikkerhetsventil som gir folket den endelige avgjørelsen i større saker. Et system som foreslått i dette forslag vil også stimulere interessen for politikk og samfunnsstyring fordi det vil kunne gi den enkelte velger mulighet for å medvirke direkte i avgjørelsen.

Direkte vs. Indirekte demokrati

Norge har et indirekte demokrati ved at folket velger representanter til å fatte avgjørelser i folkevalgte organer. Dette gjelder både kommunestyrer, fylkesting og Stortinget. Direkte demokrati er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett.

Et indirekte demokrati slik vi har i Norge er en god ordning. Demokratiet vil imidlertid bli styrket gjennom flere innslag av direkte demokrati gjennom folkeavstemninger i større saker. Dette vil skape et stort engasjement i befolkningen og gi alle stemmeberettigede mulighet til å beholde eller forkaste et stortingsvedtak.

I Sveits, som for øvrig er et av verdens rikeste land, har befolkningen mulighet til å gjøre om på beslutninger regjeringen har gjort.

Sveits har en form for direkte demokrati med hyppige folkeavstemninger. I Sveits, som for øvrig er et av verdens rikeste land, har befolkningen mulighet til å gjøre om på beslutninger regjeringen har gjort.

Dette medfører naturligvis at den sveitsiske regjeringen og parlamentet har mindre makt en hva den norske regjeringen og Stortinget har. Samtidig er denne makten overført fra regjering og folkevalgte til folket gjennom folkeavstemninger.

Seks folkeavstemninger i Norge

Det har vært avholdt seks rådgivende landsomfattende folkeavstemninger i Norge. De to første i 1905 om styreform og unionsoppløsningen. Deretter i 1919 hvor det gjennom folkeavstemning ble innført brennevinsforbud og 1926 da det samme forbudet ble opphevet. De to siste var om EF/EU i 1972 og 1994.

At folket får si sin mening direkte i større saker gjennom en folkeavstemning, fremfor indirekte gjennom valgte representanter, er en styrke ved demokratiet og vil legitimere vår styreform ytterligere.

Vi håper at grunnlovsforslaget om å gi folk større makt i konkrete saker vil få flertall i Stortinget. Dette vil gi borgere over 18 år større innflytelse over vår egen fremtid.

Følg debatten: Facebook og Twitter