NRK Meny
Analyse

Komplett krise for Ap

I en valgkamp skal partiene holde på sine egne velgere, overbevise tvilerne og overtale nye velgere. Etter tre uker intens valgkampinnspurt mislykkes Ap på alle tre punkter. Derfor gjør de tidenes dårligste måling hos oss.

Støres valgkamp på Vestlandet.

Støres valgkamp går i gal retning, dersom Norstats tall stemmer, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Uke for uke har det gått i gal retning for Arbeiderpartiet når Norstat har spurt velgerne på vegne av NRK.

Færre og færre av dem som stemte Ap i 2013 vil stemme på Ap nå. Flere og flere blir usikre på hvilket parti de skal stemme på. Og flere og flere går til andre partier.

For hver uke som har gått har problemene blitt flere langs alle relevante valgkampakser. Forsøkene på å snu trendene har styrket dem. Nå er Ap så små at Høyre er større enn dem. Det har skjedd på enkelte målinger, men ikke ved stortingsvalg etter 1924.

Norstat har gjennomført meningsmålinger for NRK siden mars 2006 og har aldri målt Ap lavere. For første gang siden februar 2016 mister Ap velgere til de regjeringspartiene samlet sett. Ap mister også flere velgere enn på flere år til SV. Også Rødt er det stadig flere Ap-velgere som søker til.

Ville mistet ni stortingsplasser

Da Jonas Gahr Støre tok ordet i partilederdebatten i Arendal for tre uker siden satt 145 000 Ap-velgere fra 2013 på gjerdet. Når han nå møter Erna Solberg til direktesendt statsminitersduell i Tromsø er antallet han må overbevise steget til 165 000 velgere.

På 2000-tallet har Ap både vunnet og tapt makten. De har gått både frem og tilbake sammenlignet med forrige stortingsvalg. Men de har klart å styrke seg gjennom valgkampen slik at valgresultatet er bedre enn gjennomsnittet av målingene i juni i valgåret. Det trenger ikke lenger skje i Jonas Gahr Støres første stortingsvalgkamp som partileder.

Ap ville mistet 9 stortingsplasser sammenlignet med dagens situasjon, dersom denne målingen var valgresultat.

Aps nivå under 25 prosent er svært lavt, også lavere enn de fleste andre målinger. Trenden er likevel at Ap ser ut til å gjøre det dårligere enn valgresultatet fra 2013, 30,8 prosent, som den gang ikke ble vurdert som et godt resultat.

Mange på gjerdet

Denne valgkampen har i motsetning til 2013-valgkampen ført flere velgere på gjerdet i sum. Legger man sammen usikre velgere fra alle partier og også den gruppen velgere som ikke stemte sist, er det 910 000 velgere å overbevise for partiene. Det er 165 000 flere velgere på gjerdet enn det var da valgkampen startet etter sommerferien.

På samme tidspunkt som nå i 2013-valgkampen var det 626 000 velgere på gjerde. De tre første ukene i 2013-valgkampen fikk 130 000 velgere ned fra gjerdet, er det altså motsatt bilde denne valgkampen. Gitt at stemmeberettigede og innbyggere ikke er en lik størrelse, har det ikke lyktes NRK å vekte trenden mot befolkningsøkningen.

Valgnatten vil vise om dette indikerer en lav valgdeltagelse.

Borgerlig side

Borgerlig side kan glede seg over flertall på 2 av 3 målinger for Norstat/NRK i valgkampen så langt. Det bør samtidig være et tankekors at selv med en så alvorlig situasjon for Ap og økt velgergevinst derfra, gjenvinnes det borgerlige flertallet med knappest mulig margin. De fire samarbeidspartiene har mistet godt over 150 000 velgere fra forrige valg.


Analyse av bakgrunnstall

Laster innhold, vennligst vent..
  • Høyre er større enn Arbeiderpartiet. Aps nedgang og Høyres fremgang fra forrige uke er begge statistisk gyldige.
  • Dagens fire samarbeidspartier beholder flertallet med knappest mulig margin, blant annet fordi Venstre kun er inne med én representant.
  • MDG, SV og KrF er over sperregrensen.

Flertall

  • H+Frp+KrF+V har flertall ville beholdt flertallet i stortingssalen, slik situasjonen også var på Norstats måling for NRK for to uker siden med 85 mandat.
  • Dette avviker fra snittet av målinger så langt i valgkampen, hvor hovedinntrykket er at Solbergs fire samarbeidspartier ikke gjenvinner flertallet.
  • Det var 1,53 millioner velgere som stemte på de fire samarbeidspartiene i 2013. Nå ligger de fire partiene an til å få 1,36 millioner stemmer. De fire har altså mistet 167 000 velgere på fire år, legger man Norstats beregninger til grunn.
  • KrF kunne vippet et stortingsflertall å dannet flertall med Ap, Senterpartiet og SV (87 mandater, altså uten Rødt og MDG), dersom KrF vil søke over midtstreken selv ved fortsatt ikke-sosialistisk flertall.

Regjeringspartiene

  • Høyre styrker sin lojalitet gjennom valgkampen og oppnår årsbeste lojalitet på 71,1 prosent.
  • Frp øker sin andel usikre velgere, 19 prosent av velgerne fra 2013 er nå usikre. Det betyr et mobiliseringspotensial.

Arbeiderpartiet

Laster innhold, vennligst vent..
  • Aps lojalitet er på det laveste nivået siden november 2012, kun 57,8 prosent av 2013-velgerne ville gjentatt partivalget. Ap gjør det
  • Aps lojalitet var ved valgkampens start på 66 prosent.
  • 19 prosent av 2013-velgerne til Ap er nå usikre på hva de vil stemme, ved valgkampens start var 17 prosent det samme.
  • Ap mister 26 200 velgere totalt til Høyre og Frp samlet sett. Tilbake i mai var velgervandringen like stor motsatt vei.
  • Ap lekker mer til SV og Rødt enn tidligere.
  • Aps lekkasje er netto 60 000 til Sp, 30 000 til SV og 19 000 til MDG.
  • Over midtstreken mister Ap 26 000 til de to regjeringspartiene samlet.

SV

Laster innhold, vennligst vent..
  • Statistisk sett er SVs valgkamp den rake motsetning av Arbeiderpartiets.
  • Partiet øker sin lojalitet uke for uke, henter flere velgere fra andre partier (Ap og Venstre) og får færre usikre velgere uke for uke gjennom valgkampen så langt.
  • SV-valgkampen virker.
  • 6 av 10 nye SV-velgere stemte Ap i 2013.
  • SVs lojaltetsandel øker fra 52 til 70 på tre uker.

Venstre

Laster innhold, vennligst vent..
  • Kun 1 av 3 Venstrevelgere fra 2013 vil gjenta partivalget.
  • For 11 måling på rad har Venstre en lojalitet under 50 prosent, ned fra forrige uke til 33,6 prosent.
  • Venstres største problem er at de mister velgere til MDG
  • For første gang siden kommunevalget i 2015 går mer enn 10 prosent av Venstre-velgere til MDG.
  • Venstre mister velgere, i noe økende grad, til Ap og Senterpartiet
  • Venstres utfordring med velgere som går til Høyre er fortsatt til stede, men i mindre grad enn tidligere.

Lojalitet og råtall

  • KrF øker sin lojalitet gjennom valgkampen hos Norstat. Dette avviker noe fra andre byråers målinger og forklarer dermed det store spriket i resultat for partiet.
  • Særlig SV, men også Senterpartiet har nær perfekte valgkamper hvor lojaliteten økes og andelen usikre velgere minker.
  • Senterpartiet er eneste parti med lojalitet over 85 prosent. Partiet virker i nærheten av fullmobilisert. Andelen usikre velgere er under 4 prosent.
  • Ap vektes opp og har i råtallene en lavere oppslutning. Det underbygger bildet av en alvorlig situasjon for partiet.
  • Sp vektes ned. Dette og andre bakgrunnstall styrker en antagelse av at Sp oppnår mer enn 10 prosent ved valget dersom velgerne deres faktisk går og stemmer.
  • KrF vektes opp. Et høyt nivå, avvikende fra andre målinger, må derfor forstås med varsomhet.
  • Både Venstre og MDG vektes ned, men også råtallet er under 4 prosent. De to partiene fremstår for øyeblikket som blant de vanskeligste å måle.
  • Høyre vektes ned, det kan indikere at Høyre gjør det enda bedre i opinionen for tiden.
  • Frp vektes opp. Partiet måles mot et bedre valgresultat enn nåsituasjon, men dette må også forstås i lys av at Frp-velgere tradisjonelt er vanskelig å nå i undersøkelser som dette. Et råtall på 12 er tradisjonelt ganske bra for Frp.

Byårenes råtall, før resultatet vektes politisk, *kan* gi indikasjoner på trender i større grad enn tallene som presenteres. Et parti som går kraftig frem, justeres gjerne litt ned. Ser man på råtallene, kan man da få en klarere forståelse av en stemningsendring blant folket. Samtidig kan "skjeve" råtall også bare si noe om at byrået har fått kontakt med for mange eller for få av en velgergruppe. Råtallene må derfor behandles med varsomhet.