NRK Meny
Normal

Knebling i Spania

Statsminister Rajoy og regjeringspartiet PP gjeninnfører politistaten 40 år etter Francos død, mener opposisjonen i Spania. 1. juli innskrenkes spanjolenes ytringsfrihet.

SPAIN-POLITICS/ Antonio Hernando, parliament spokesman of Spain's opposition Socialist Party (PSOE), holds up a picture next to PSOE leader Pedro Sanchez during a government control session at Spain's Parliament in Madrid,

Leder for sosialdemokratene (PSOE), Pedro Sanchez (til venstre) mener regjeringspartiet Partido Popular (PP) gjeninnfører politistaten. Her er Sanchez sammen med partifelle Antonio Hernando under spørretimen i parlamentet i Madrid forrige onsdag. De holder fram et foto av statsminist Mariano Rajoy, som omfavner den tidligere finansminister og IMF-sjefen, Rodrigo Rato. Det gjør de fordi Rato er mistenkt for flere økonomisk straffbare forhold, blant annet bedrageri og hvitvasking av penger.

Foto: ANDREA COMAS / Reuters
Eva Nordlund
Kommentator i NRK

Artikkelen er mer enn to år gammel.

Kommentarvignett ytring RIKTIG

Vigo, Spania: «Nå er politistaten gjeninnført i Spania!» roper Berto, en lokalpolitiker på venstresida fra kystbyen Vigo i Galicia, Spania. Det var 26. mars i år, og Berto hadde nettopp fått en telefon fra Madrid.

Avstemningen i parlamentet var over. Høyrepartiet Partido Popular (PP) hadde brukt flertallet sitt til å vedta «Ley mordaza» («kneble-loven»). Til tross for sterke protester fra alle opposisjonspartier, med det nye partiet Podemos og sosialdemokratene (PSOE) i spissen. Til tross for advarsler fra en rekke organisasjoner, blant andre Europarådet og Amnesty International. Til tross for meningsmålinger som viste at 82 prosent av folket er mot lovforslaget.

Innenriksministeren mener demonstrasjoner i gatene er "asosial oppførsel" som det skal være høye bøter for.

Eva Nordlund, kommentator i NRK

Lov mot «antisosial oppførsel»

Da innenriksminister Jorge Fernandez Diaz la fram det første utkastet til loven som på folkemunne og i aviser kalles «kneble-loven» (Ley de protecccion seguridad ciudadana), begrunnet han det noenlunde slik:

Antallet demonstrasjoner i spanske gater har økt i en rasende fart. Oversikter fra innenriksdepartementet viser at det ble gjennomført rundt 15.000 demonstrasjoner i spanske gater i 2012, og langt over 7.000 i løpet av de første åtte månedene av 2013. Slik antisosial oppførsel gjør denne loven helt nødvendig, sa innenriksminister Fernandez Diaz.

Så langt har spanjolene fortsatt sin «antisosiale» oppførsel, eller brukt sin ytringsfrihet som det heter i demokratiske land.

Eva Nordlund, kommentator i NRK

Fem millioner kroner for å demonstrere

Så klasket han i bordet et forslag om bøter i million-klassen for «uanmeldte protester i gatene.» Demonstrasjoner foran nasjonalforsamlingen i Madrid vil innenriksministeren for eksempel bøtelegge med 600.000 euro, rundt fem millioner kroner.

I tida etter at forslaget ble lansert, har spanjolene fortsatt sin «antisosiale» oppførsel, eller brukt sin ytringsfrihet som det heter i demokratiske land.

Slagordene har gjalla i gater og på torg, på katalansk, baskisk, galicisk og kastiljansk. Slagord mot lavere pensjon, mot kutt i arbeidsløshetspenger, mot bankenes utkastelser av arbeidsløse fra boliger de ikke kan betale avdrag på, mot abortforbudet, mot korrupsjonen og mot forslaget til «kneble-lov».

På venstresida i Spania, spekuleres det i om «kneble-loven» ble trumfet igjennom fordi PP frykter det nye venstrepartiet Podemos.

Eva Nordlund, kommentator i NRK.

Frykter Podemos

På venstresida i Spania, spekuleres det i om «kneble-loven» ble trumfet igjennom fordi PP frykter det nye venstrepartiet Podemos. Podemos kan oversettes med «Vi kan», og regner seg som søsterpartiet til Zyriza i Hellas. Partiet har på rekordtid etablert seg som ett av Spanias tre største partier på meningsmålingene, og slik forstyrrer Podemos både PP og PSOE.

Spanjolenes «antisosiale oppførsel» toppet seg i januar. I Madrid deltok hundretusenvis av mennesker i gatene, på Puerta del Sol sto folk som sild i tønne.

Eva Nordlund, kommentator i NRK

Spanjolenes «antisosiale oppførsel» toppet seg i januar i år, under «Marcha del cambio» (Marsj for endring). En demonstrasjon til støtte for Podemos og forandring i landet. I Madrid deltok hundretusenvis av mennesker i gatene, på Puerta del Sol sto folk som sild i tønne. Politiet talte 100.000 mennesker, arrangørene 300.000. Samtidig demonstrerte tusenvis av mennesker i byer over hele landet.

Orden og disiplin

Innenriksministeren argumenterer altså utilslørt for orden og disiplin. «Antisosial oppførsel» skal stoppes. Fernandez Diaz, statsminister Mariano Rajoy og resten av PP lar seg ikke hefte av årsakene til at hundretusenvis av spanjoler har tydd til gatene i protest de siste årene.

Europarådet advarer den spanske regjeringen mot å legge ansvaret for konsekvensene av den økonomiske krisa i Europa på spanske borgeres skuldre.

Eva Nordlund, kommentator i NRK

Det har fått, blant andre, Europarådets kommissær for menneskerettigheter til å reagere. Nils Muižnieks har advart den spanske regjeringen mot å legge ansvaret for konsekvensene av den økonomiske krisa i Europa på spanske borgeres skuldre. Muižnieks minnet om at folk har rimelig grunn til å protestere i krisetider, og at regjeringen også må forvente demonstrasjoner i vanskelige tider.

Europarådets mann har understreket at retten til å protestere mot myndighetene må respekteres. Muižnieks har også varslet at han vil overvåke saken videre, men det gjenstår å se hvordan Europarådet reagerer på at loven faktisk er vedtatt. Den trer i kraft første juli i år.

Lederen for PSOE, Pedro Sanches, mener PP gjør straff til et politisk virkemiddel

Eva Nordlund, kommentator i NRK

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter.

Massiv motstand

En samlet opposisjon i parlamentet mener statsminister Mariano Rajoy og PP innfører politistaten i Spania. Igjen. 40 år etter Francisco Francos død.

Lederen for PSOE, Pedro Sanches, mener PP gjør straff til et politisk virkemiddel. Da loven ble vedtatt, varslet Sanches umiddelbart at PSOE ville få den prøvet i den spanske forfatningsdomstolen, Tribunal Constitucional. Der kan sosialdemokratene ha en god sak, for Domstolsrådet, El Consejo General del Poder Judicial, kritiserer «kneble-loven» for å være i utakt med den spanske grunnloven.

Mer makt til politiet

Det blir forbudt å fotografere eller filme politiet (inntil 30.000 euro i bot). Politiet kan føre personregistre over demonstranter, og svarteliste grupper og organisasjoner. Alle demonstrasjoner, torgmøter, «uformelle» samlinger i gater og på torg, forbys med mindre det er søkt og søknad er innvilget. Politiet får ransake og anholde folk på gata uten skjellig grunn til mistanke om kriminelle handlinger. For eksempel.

Det blir forbudt å fotografere eller filme politiet, og inntil 30.000 euro i bot.

Eva Nordlund, kommentator i NRK

Lovforslaget ble noe justert før det ble vedtatt. Nivået på de høyeste bøtene ble senket fra millioner av kroner til noen hundre tusen.

Berto, den sosialistiske lokalpolitikeren fra Vigo, lar seg slett ikke blidgjøre av det. «Partier og grupper som demonstrerer i dette landet, er så fattige at det spiller ingen rolle. Ingen har råd til å betale 30.000 euro heller. Så det gjør samme nytta for PP.»

For å vinne valget

Bertos mening er at «kneble-loven» er innført i Spania for at regjeringspartiet PP, endog med politiets hjelp, skal kneble den offentlige debatt, og holde Podemos og andre opposisjonspartier- og grupper unna.

Vi andre må sette vår lit til at Europarådets kommissær for menneskerettigheter holder sitt løfte, og vokter ytringsfriheten i Spania.