Kan vi stole på mobilen?

Det er ikke så rent lite man kan finne ut om en person gjennom mobiltelefonen. Den er med oss over alt, og vi bruker den til det meste. Med en smartmobil er vi ikke lengre begrenset til å ringe hverandre eller sende meldinger. I praksis går vi rundt med det som bare for et tiår siden ville blitt sett på som en topp moderne og superavansert datamaskin.

Mobiltelefonen har på få år blitt vårt viktigste verktøy, både privat og i jobbsammenheng. Jo mer vi bruker den, jo mer kan den avsløre om vårt privatliv og våre yrkesaktiviteter dersom informasjonen kommer på avveie.

Folk flest er naive, og det er dessverre mange som tenker at overvåkning ikke er noe stort problem. Hvis du ikke har noe skjule, har du ikke noe å frykte, tenker de fleste, og jeg tror dessverre at Aftenpostens avsløringer de siste dagene, om overvåkning nær Stortinget, Statsministerens kontor og Aker Brygge, ikke endrer så mye på det.

Det er synd, for det er mange som kan ha interesse av å samle inn informasjon om oss, og de falske basestasjonene er bare siste nytt i en trist utvikling der overvåkning blir stadig mer utbredt.

Mange muligheter for overvåkning

Kort oppsummert kan en falsk basestasjon som dem som har blitt oppdaget i Oslo brukes til å samle inn informasjon om alle mobiltelefoner som er i nærheten. Med litt tilleggsutstyr kan den i noen tilfeller også brukes til å avlytte samtaler. Mens det bare er politiet som kan få utlevert informasjon fra basestasjonene til Telenor og NetCom, kan dem som setter opp sin egen falske basestasjon hente ut all informasjon selv.

Falske basestasjoner byr derfor på mange muligheter, og det skal ikke mye fantasi til for å se for seg noen eksempler på problematiske måter teknologien kan utnyttes på som vil ramme helt vanlige enkeltpersoner.

Utenlandske etterretningstjenester vil naturlig nok være interessert i å finne ut hva våre ledende politikere mener i forskjellige saker, men du behøver ikke å være en samfunnstopp for å være av interesse. Med en falsk basestasjon kan en etterretningsorganisasjon for eksempel finne ut hvem som deltar på en demonstrasjon utenfor Stortinget og/eller en ambassade, eller de kan spionere på avhoppere og dissidenter som har søkt asyl i Norge.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Kriminelle og kommersielle aktører

Kommersielle aktører kan også bruke og misbruke teknologien. De kan for eksempel bruke den til å finne ut hvor mange og hvem som er på en konsert eller et kjøpesenter, se når på døgnet de er der, sjekke hvor lenge de står i kø, sende målrettede SMS-meldinger til alle som er i nærheten, og bruke informasjonen til å lage detaljerte profiler om hver enkelt for å kunne gå hardt til verks med persontilpasset reklame.

Kriminelle miljøer kan bruke basestasjonene til å avsløre svake ledd i sikkerhetsrutiner eller til å stjele sensitiv informasjon. En innbruddstyv kan for eksempel sette opp en falsk basestasjon i et nabolag, for så å bruke den til å sjekke hvem som ikke er hjemme.

Andre kriminelle kan gå mer avansert til verks for å stjele bedriftshemmeligheter og innsidetips som de kan selge videre. Det er ikke bare Rune Bjerke og Jens Stoltenberg som sender hverandre SMS, for å si det sånn. I Norge trenger man heller ikke å sitte høyt oppe i ledelsen for å få tilgang til sensitiv informasjon om kunder og egen bedrift, og det er ikke så rent lite som avtales over SMS.

Privat bruk

Ettersom prisen på en falsk basestasjon er overkommelig også for en vanlig lønnsmottager, kan vi se for oss situasjoner der privatpersoner tar det i bruk. Kanskje er det noen som ikke klarer å motstå fristelsen til å spionere litt på eksen, eller kanskje det er en frustrert supporter som er besatt av tanken på finne ut hva som skjer i styrerommet når fotballaget diskuterer hva som gikk galt da de rykket ned.

Disse eksemplene er på ingen måte utfyllende. Mulighetene er tilsynelatende uendelige, og hvis vi aksepterer premissene for overvåkningen så aksepterer vi en utvikling i denne retningen. Når myndighetene viser vei, vil andre aktører la seg inspirere og følge etter.

Undergraver vår tillit

Lovverket er klinkende klart, og det slår fast at det bare er politiet og PST som har lov til å bruke falske basestasjoner. I følge PST er bruken svært begrenset i dag, og enn så lenge kreves det en rettsgodkjenning for å gjøre det. Vi får se hvor lenge det varer.

De færreste har problemer med å se at det er situasjoner, hendelser og trusler som gjør det nødvendig å gi myndighetene adgang til å kunne ta i bruk forskjellige former for overvåkning. Problemet er at overvåkningen undergraver vår tillit til viktige verktøy som mobiltelefonen.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har da også sett seg nødt til å lage en egen brosjyre om «Sikrere bruk av mobiltelefon», der de advarer mot uforsiktig bruk av mobiltelefonen. I praksis besvarer de mitt innledende spørsmål med et nei: Vi kan ikke stole på mobilen.

Vi må alle forandre vår mobilbruk

Som en følge av dette må vi alle ta grep, og justere våre kommunikasjonsvaner. Først og fremst må vi ta innover oss at vi ikke lenger kan ta for gitt at vår private telefonsamtale faktisk er privat. Dernest må vi forberede oss på en ny situasjon etter hvert som mobiltelefonen må gå opp samme løype som PC-en gikk da virus og annen ondsinnet programvare ble en del av hverdagen.

Velkommen til en ny mobil hverdag, der du selv må holde deg oppdatert på den digitale utviklingen, og hvor du til enhver tid må sikre at mobilen er oppdatert med den siste sikkerhetsprogramvaren. Takken kan du sende til overvåkningsentusiastene, og det digitale våpenkappløpet de satte i gang da de fant ut at det var en god ide å overvåke folks mobiltelefoner.