NRK Meny
Kronikk

Kan podkaster redde oss fra listene?

Den amerikanske podkasten Serial søker tilbake til radioens røtter. Komplekse lydfortellinger som denne kan redde oss fra listejournalistikken.

Podcast
Foto: Illustrasjon / NRK

«Serial» handler om drapet på en 17 år gammel jente i 1999, et drap som ekskjæresten Adnan ble dømt for.

For å være helt ærlig tror jeg Adnan er skyldig.

Selv om rettssaken mot ham var full av feil og unøyaktigheter, er det ingen andre enn han som hadde grunn til å drepe den unge jenta.

Min bedre halvdel derimot, mener at de samme bevisene peker mot at Adnan har sittet de siste 14 årene i fengsel uskyldig dømt. Og vi er ikke de eneste som er uenige.

De siste seks ukene har hundretusenvis av andre over hele kloden kranglet og diskutert disse faktaene. For å få mer informasjon har vi alle på passende tidspunkt i løpet av hver uke tatt på oss hodetelefoner og lyttet andektig til den nyeste episoden av Serial.

Blodige eventyr

I denne podkasten– altså et radioprogram som ikke er laget for FM eller DAB, men som du kan laste ned og høre når du selv har tid - tar journalist Sarah Koenig oss med dypere ned i grufulle detaljer og overraskende oppdagelser. Serial stiller ikke med alle fakta ferdig sjekket og undersøkt. I stedet får lytteren være med på alle blindveier og vendinger fortellingen tar.

Dermed gjør serien noe klassisk, «objektiv» journalistikk ikke klarer.

I norsk journalistikk har denne typen fortellinger vært nokså sjeldne, uansett medium.

Askild Matre Aasarød

I motsetning til de fleste krimsaker vi får servert i nyhets-oppsummeringer, artikler og reportasjer på radio og i aviser, er Serial bygd opp som et mørkt eventyr.

I formen har den mer til felles med myter fremført rundt leirbål og spennende historier fortalt til venner i godt lag, enn nøkterne nyheter. Serien er en del av en journalistiske tradisjon som har røtter tilbake til radioens barndom, hvor medrivende krimsaker og serialiserte detektivdrama samlet lyttere foran apparatene.

Om den har en naturlig tvilling i bokverdenen, er det Truman Capotes ny-journalistikk-klassiker «Med kaldt blod».

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Norske lister

I norsk journalistikk har denne typen fortellinger vært nokså sjeldne, uansett medium. Fra 1950-tallet av har journalistikken i Norge vært styrt av idealet om objektivitet.

Dens mål har vært kjølig gjengivelsen av fakta, den mest essensielle informasjonen først, deretter den nest viktigste, og så videre. I sin rene form har journalistikken her til lands altså vært en serie lister.

Skepsisen til journalistikk som eventyr, har ofte vært på sin plass.

Askild Matre Aasarød

Siden 80-tallet har vi fått flere innslag av fortelling i norske medier, blant annet fra Radiodokumentaren på P2 (og nå også P3), noen gode innslag i avisenes helgemagasiner og en del fortellende reportasjebøker.

Vi i magasinet Plot har også forsøkt å dyrke denne journalistikken i tekst og podkast, men, om vi skal være ærlige, for en nokså liten fanskare. Det meste av norsk journalistikk liker seg fortsatt best i listeland.

Forførende fortellinger

Og det har vært mange gode grunner til å følge objektivitetsidealet. Skepsisen til journalistikk som eventyr, har ofte vært på sin plass.

Eksempelvis har «Med kaldt blod» gjentatte ganger blitt avkledd som tidvis nokså fri diktning.

Her i Norge viste debatten og rettssaken rundt Åsne Seierstad «Bokhandleren i Kabul» hvor komplekst det kan være å forsøke å fortelle virkeligheten som, ja, en fortelling, selv når fakta stemmer.

Å følge objektivitetsidealet og listelogikken har rett og slett vært tryggere. Men det er også noe iboende uærlig i tilsynelatende objektive oppramsinger.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Det er kanskje dette som har gjort Serial, og en hel generasjon nye radiofortellinger - This American Life , Radiolab , Love+Radio , Theory of Everything og danske Third Ear , for å nevne noen få som er enormt populære.

De bruker alle radiomediets fordeler til å gi oss fortellinger som avslører hvor kompleks virkeligheten er: I Serial får vi høre ekte telefonopptak fra kilder som forteller motstridende historier.

Serial stiller ikke med alle fakta ferdig sjekket og undersøkt.

Askild Matre Aasarød

Vi får være med når Koenig tester og avkrefter teorier om hvordan drapet kunne ha blitt begått. Hun åpner opp usikkerheten for oss. Ja, selv kvalene hun har med å bruke Adnans ekte liv til å fortelle en spennende historie, diskuterer hun - med Adnan selv, og vi får høre på.

Den muntlige beretningen

Vi trenger denne typen muntlige fortelling i Norge. Særlig i disse dager hvor de fleste redaksjoner ser ut til gjøre journalistikken enda mer listete enn før, i desperate forsøk på å tjene penger på Internett.

Nye nettsteder fra de store mediehusene, som Buzzit, Bisbuzz og kommende Laiket, ser ut til å ville jobbe ut fra et ideal om at all informasjon bør fortelles i 26 punktslister og faktaoppsummeringer, om det er kattevideoer eller business-tips.

Uavhengige podkaster som Serial derimot, forteller medrivende historier, samtidig som de viser frem hvor kompleks og sammensatt virkeligheten er.

Slike beretninger klarer rett og slett ikke lister og oppramsinger å formidle. Den muntlige fortellingen derimot, slik vi har praktisert den rundt bålet i tusenvis av år, er bokstavelig talt skapt for det. Og det er der fremtiden for sammensatt og spennende journalistikk kan ligge.