NRK Meny
Kronikk

Jeg er verken helt eller offer

Media fremstiller oss helst som helter eller ofre. Arbeidsgivere ser på oss som en utgiftspost. Men jeg er en vanlig ungdom – og en ressurs.

paralympics london

Med fullsatte tribuner og massiv mediedekning ble paralympics i London i 2012 en real opptur for handicapidretten. Men disse lekene alene er ikke nok til å løfte frem de funksjonshemmede som samfunnsressurs, mener kronikkforfatteren.

Foto: LEON NEAL / Afp

Jeg har hatt cerebral parese (CP) fra fødselen. CP kan innebære mange forskjellige funksjonshemninger. Min type gjør at jeg har utydelig tale, sliter med gange og med finmotorikk. Jeg bruker ekstremt mye krefter og energi på alt jeg gjør.

Jeg kan både gå og snakke og klarer det meste selv. Derfor glemmer mange at jeg er funksjonshemmet siden jeg sitter verken i rullestol eller går med stokk som blinde gjør. Derfor opplever jeg at jeg ofte faller utenfor det som de fleste tenker på som funksjonshemmet.

Oss i media

I kronikken «Overser mediene de funksjonshemmede?» snakker Elisabeth Eide og Jan Grue om nettopp det spørsmålet. Hva er det medier viser – de formidler helter og ofre. Dette ser vi i «Ingen Grenser» og «Tangerudbakken», som er de to mest kjente seriene, og i enkeltsaker hvor funksjonshemmede blir framstilt som taper og offer i samfunnet.

Seriene viser ikke de daglige prestasjonene og utfordringene vi har.

Oskar Eikeseth

«Grenseløs kjærlighet» og «Sex i rullestol» er det neste som kommer på norske tv-skjermer. Seriene har fokus på prestasjoner i ulike settinger. Disse er gode eksempler på helteserier, skapt av heltemodige settinger.

Det som seriene ikke får vist frem er de daglige prestasjonene og utfordringene som vi faktisk har, som også hadde fortjent sin TV-tid.

Vår hverdag kan være en usynlig kamp som ingen ser, men som vi hele tiden kjemper. Uten at vi ønsker å være verken helt eller offer.

Min hverdag

Jeg går for tiden på i 10. klasse på ungdomsskolen og er på vei over i videregående. Ved siden av skolen trener jeg alpint i klubben Aron Skiklubb i Drammen, som er den eneste klubben på Østlandet som integrerer funksjonshemmede utøvere i alpint. Hverdagen min er både hard og strevsom i forhold til mange andres hverdag siden jeg bruker ekstra mye energi og krefter på alt jeg gjør. Min drøm om videregående skole var å komme inn på alpinlinje for å drive målrettet trening i alpint for å kunne satse senere. Skolene jeg snakket med hadde ikke ressurser og kapasitet til å kunne tilrettelegge for meg, slik at dette var uoppnåelig.

Det betyr ikke at jeg vil gi opp, men at jeg må satse ved siden av vanlig skolegang.

Oskar Eikeseth

Det betyr ikke at jeg vil gi opp, men at jeg må satse ved siden av vanlig skolegang. Mitt mål er paralympics og det vil ha fokus på det uavhengig av idrettslinje eller ikke. Også utdanningssektoren har et problem, og det er å få nok ressurser inn i vanlig utdanning og skole slik at det faktisk blir en full integrering av funksjonshemmede i skolen.

Handicapidretten har et problem – hvordan få en god rekruttering til handicapidrett når verken skole eller idrettsmiljøet har integrering av funksjonshemmede?

Oslo-OL 2022 – hva med paralympics?

Glemselen fra både medier og arrangører ser vi igjen i debatten om Oslo-OL 2022. Ingen snakker om paralympics 2022. I talen Cato Zahl Pedersen holdt da Ridderrennet vant årets hederspris under Idrettsgallaen, sier han at vi igjen skal bli verdens beste nasjon innen paralympics. Et Oslo 2022 med vinterparalympics bør få samme betydning for handicapidrett som sommer-OL i London, fullsatte tribuner og stor medieoppslutning på lik linje med et vanlig OL.

Ingen snakker om paralympics 2022.

Oskar Eikeseth

Det som også slår meg, er at man aldri snakker eller viser noen form for handicapidrett utenfor paralympiske leker. NRK har jo sport hver helg i alle kanaler. På sju nett-kanaler hadde man faktisk klart å sende en verdenscup – i hvert fall VM- i langrenn eller alpint, eller kanskje en kjelkehockeycamp eller paralympisk sommeridrett.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Integrering

Heller ikke i valgkampen snakket man særlig mye om de funksjonshemmede. Både Erna Solberg og Siv Jensen prøvde å nevne den enorme arbeidsledigheten blant funksjonshemmede i Norge. Den er på over 50 prosent, men de fikk ikke nevneverdig napp fra andre partier. Kanskje de har innsett i den rødgrønne leiren at de ikke har vært gode nok på denne fronten. Jeg hører ofte historier om mange som har hatt et tungt møte med samfunnet. Folk som ikke får jobb, ungdomsskoler som ikke tilrettelegger gym-faget og det verste barn ned mot 7–8 år som ikke blir invitert med medelevene sine hjem, uansett hvor mye de inviterer med andre hjem. Er dette noe man skal godta? Nei, er det eneste svaret på det.

Funksjonshemmede vil inn i samfunnet på lik linje med alle andre.

Oskar Eikeseth

I dag får funksjonshemmede krav på hjelpemidler, men handikapp-politikk er ikke bare lengre bare hjelpemidler. Dette er alle er enig om, og utfordringene står i kø for å få full integrering av funksjonshemmede i samfunnet.

Funksjonshemmede vil inn i samfunnet på lik linje med alle andre. Dette er innarbeidet i programmet til den nye regjeringen hvor de sier at de vil bygge et sikkerhetsnett for de svakeste i samfunnet. Dette er et godt signal for en bedre integrasjon av oss funksjonshemmede i samfunnet. Det er en lang vei å gå, og her må det engasjement fra mange, både politikere og utdanningssektoren og arbeidssektoren for at det skal kunne lykkes.

Vent på oss! Ansett oss!

Mange arbeidsgivere som synes vi er en utgiftspost. Det er feil. De fleste trenger bare en pc – noe alle uansett har innenfor kontoryrket nå – og litt fleksible arbeidstidsordninger, så gjør vi minst en like god jobb som funksjonsfriske.

Ansett oss i bedriften din om du er bedriftseier, eller gå litt saktere hjem fra skolen om du er medelev, så vi som sliter med å gå kan holde følge med dere funksjonsfriske her i samfunnet.

Det er ikke alltid det er så mye som skal til.