Hopp til innhold
Kronikk

Inn i jobb og ut av psykisk lidelse

Sykefraværet blant unge fortsetter å stige, selv om jobb ofte kan være den beste medisinen.

Ung og utenfor jobb.

Vi trenger et arbeidsliv som aksepterer at livet kan være vanskelig – og en oppfølging av psykisk lidelse der jobb får større plass, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Shutterstock

Legemeldt sykefravær blant unge grunnet psykiske lidelser fortsetter å øke, viser ferske tall fra Nav. For unge voksne i alderen 25–29 år skyldes nå 30 prosent av fraværet psykiske lidelser.

Utgiftene er årlig i milliardklassen. Det er et tap for bedriftene, samfunnet og den enkelte – og en bekymringsfull utvikling vi må snu.

Noen er for syke for å jobbe. Men en del blir også sykere av å ikke jobbe. Forskning viser at arbeid på sitt beste og for de fleste er helsefremmende.

Å jobbe gir tilhørighet og fellesskap, relasjoner og mening. Vi vet at dette kan være den beste medisin for mange som sliter med psykiske lidelser.

«Å jobbe gir tilhørighet og fellesskap, relasjoner og mening.»

På vegne av arbeidsgivere, behandlere av psykiske lidelser og brukere av helsetjenestene etterlyser vi mer fokus på verdien av jobb. I dag trengs det et løft til for å inkludere flere mennesker med helseutfordringer i arbeidslivet, og få dem tilbake når de faller.

Det å være i jobb – litt eller mye – må i større grad sees på som en del av veien ut av psykisk sykdom.

Psykisk helsehjelp kombinert med arbeidsrettede tiltak er viktig. Det samme er å komme tidlig inn og gi et tverrfaglig tilbud der helsevesenet, arbeidsgivere og Nav samarbeider.

«Arbeid på sitt beste og for de fleste er helsefremmende.»

Det finnes mange gode tiltak, men ofte blir mennesker sykemeldt uten at disse er tilgjengelige. Psykologer må spørre pasienter mer aktivt om deres utfordringer og muligheter på arbeidsplassen, og arbeidsgivere må invitere til åpenhet på jobb. Regjeringen må trappe opp arbeidet for inkludering i arbeidslivet.

Fortsatt synes mange det er lettere å fortelle sjefen og kollegaer om en vond rygg enn et angstanfall.

Når vi kjenner skadene ved isolasjon og verdien av samhold, er en mulig vei framover å jobbe for den forebyggende åpenheten.

Vi trenger et arbeidsliv som aksepterer at livet kan være vanskelig – og en oppfølging av psykisk lidelse der jobb får større plass.

Fagfolk, brukerne og næringslivet er enige om denne dreiningen. Mer åpenhet på arbeidsplassen og større jobbfokus i terapirommet kan realisere et uforløst potensial. Nå trenger vi at myndighetene legger til rette for det.