Menneskerettighetsbruddene som pågår nå i Russland er så alvorlige at statsministeren bør bli hjemme fra De olympiske leker i Sotsji. Det er vanskelig å forstå at det er viktigere for Erna Solberg å sitte blant publikum i Sotsji enn å gi vårt naboland et tydelig signal om at Norge tar manglende ytringsfrihet og forfølgelse av minoriteter på alvor.
Hva skjer i Russland?
Det kan virke som om det er manglende forståelse i det politiske Norge for hva som faktisk skjer i Russland og hvilke konsekvenser det får.
Den russiske regjeringen har ikke kun satt forfølgelse av homofile og lesbiske i system, de har også iverksatt et angrep på hele det sivile samfunnet. Det sivile samfunnet som vi i Norge, uavhengig av politisk farge, verdsetter høyt.
Eksempler på lover som Putins Russland har innført er den mye omstridte «propagandaloven» som gjør all offentlige og positiv omtale av homofile forbudt. En mor som sier til sitt barn at homofile mennesker er likeverdige eller en lærer som sier til sine elever at homofil ungdom har en naturlig plass i skolen, kan straffes med fengsel eller bøter.
Sivil ulydighet kan straffes med bøter opp mot en russisk årslønn, og humanitære organisasjoner må registrere seg som «fremmede agenter» og risikerer straffeforfølgelse. Forbudet mot såkalt «homopropaganda» har skremmende historiske paralleller: mellomkrigstidens forbud mot «jødisk propaganda» og apartheidregimets «sannheter» om at svarte var mindreverdige.
Verdenssamfunnet må si fra
Det er viktig at land som tradisjonelt setter menneskerettigheter og ytringsfrihet høyt nå våkner. USA har sagt klart fra, Frankrike og Tyskland likeså. Deres statsledere blir hjemme under OL i Sotsji. Det bør også Norges statsminister gjøre.
Dessverre ser det ikke ut til at hun vil gjøre det. Statsminister Solberg avfeier i Dagsrevyen USA, Tyskland og Frankrikes avgjørelser med at disse nasjonene ikke er så opptatt av vintersport. Det er en prinsipp- og kunnskapsløs uttalelse.
President Obama har fulgt opp sine uttalelser om menneskerettsbruddene i Russland med å sende en delegasjon til Sotsji med Billie Jean King, en banebrytende lesbisk idrettsutøver aktiv på 60- og 70-tallet, i spissen. Arbeiderpartiets homonettverk vil oppfordre vår statsminister til å følge Obamas eksempel: Ikke reis selv, og send representanter som ville blitt forfulgt i Russland.
Verdier under angrep
Det ville vært en symbolsk kraftfull og viktig markering hvis statsministeren fra en stor vintersportsnasjon som Norge ble hjemme under OL i Sotsji. Å kalle det «boikott», slik statsministeren gjør, er misvisende. Selvsagt skal idrettsutøverne reise. Det ville vært en politisk markering.
Spørsmålet er hvor viktig det er at toppolitikere deltar i jubelen på stadion. Norge burde gripe muligheten til å markere at menneskerettigheter er viktige og til å vise at vi ser og ikke kan akseptere det som skjer i Russland.
Dersom statsministeren faktisk er opptatt av brudd på menneskerettigheter i Russland, hvorfor hører vi ingenting om det? Har den nye regjeringen gitt uttrykk for uro eller misnøye med utviklingen overfor russiske politikere? Hva ble sagt – av hvem og når?
I Norge tar vi grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet for gitt. Vi har sørget for å få likebehandling av homofile og lesbiske inn i lovverk. Det bør være viktig for norske myndigheter å markere det tydelig også når disse verdiene er under angrep utenfor våre landegrenser. Å tro at eventuelle kritiske ytringer vil bli hørt midt i jubelen over idrettsprestasjonene i Sotsji, er naivt.
Statsministerens valg er enkelt: Enten blir hun en statist i Putins politiske OL-prosjekt, eller så griper hun anledningen til å protestere.
