Kronikk

Ikke gi m​​​​​​​est til de rikeste enda en gang

Mye av koronastøtten havnet hos folk som ikke trengte den. Den feilen bør ikke gjentas.

Ole Andreas Næss i butikken

Støtte til koronarammede bedrifter bør gis som lån og ikke tilskudd, skriver kronikkforfatteren, som valgte å betale tilbake koronapengene.

Foto: Privat

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Med økende smittetrend er næringslivstopper igjen på banen og ber om mer penger. Norske økonomer har advart om at pengestøtte til næringslivet under koronakrisen har gitt altfor mye til de rike, men politikere både til høyre og til venstre har ivret etter å gi mer.

De rikeste bedriftseierne har skjøvet småbedrifter foran seg for deretter å ta mesteparten av potten selv. Men dersom staten heller setter en lav maksgrense for pengestøtte og gir bedrifter lån over denne grensen, så kan staten hjelpe næringslivet gjennom en tøff tid uten å fylle milliardærenes lommer med fellesskapets penger.

Småbedrifter kan få hjelp samtidig som skattebetalerne slipper å gi vekk enorme beløp til milliardærer.

Finansministeren som julenisse

Som økonom og deleier i en bedrift som har mottatt koronastøtte skal jeg prøve å gi en enkel oppsummering av noen av argumentene mot å gi mer penger til bedriftseiere.

Det argumenteres ofte med at koronastøtte til bedriftseiere går til arbeidsplassene. Men dersom man gir penger til en bedrift uten krav, så er dette i realiteten en støtte til bedriftens eiere.

Kompensasjonsordningene til næringslivet kan sammenlignes med at finansministeren tar på seg julenissedrakten og tar en tur gjennom Norge og utlandet for å lete etter bedriftseiere som har lyst på penger.

Dersom man gir penger til en bedrift uten krav så er dette i realiteten en støtte til bedriftens eiere.

Staten stiller få krav til bedriftseierne, men håper at pengene skal brukes på en slik måte at de kommer de ansatte og landet til gode.

Lån er løsningen

Noen politikere har foreslått at det ikke skal være lov å ta utbytte dersom eieren mottar støtte og at det skal bli forbudt for mottagerne å sende støtten til utlandet. Men i praksis vil ikke slike forbud ha noe å si, for i så fall kan eieren bare la pengene ligge i bedriften og ta dem ut neste år.

Dersom det ikke var noen alternativer til kompensasjonsordningen så kunne man akseptert at ordningen ikke er perfekt. Men det finnes et åpenbart alternativ som er utrolig enkelt å innføre. Bedriftene kan få lån fra staten.

Å bytte ut pengestøtte med lån vil løse de fleste problemene med kompensasjonsordningen og vil samtidig spare staten for store milliardbeløp som dermed kan brukes på en bedre måte.

Staten stiller få krav til bedriftseierne, men håper at pengene skal komme de ansatte og landet til gode.

Lån vil være en mer effektiv løsning siden eiere som egentlig vet at de bør investere pengene sine i andre og mer lønnsomme bransjer takker nei til lån. Samtidig vil lån også gi god beskyttelse mot eventuelle unødvendige konkurser og dermed beskytte arbeidsplasser.

Skjerming av småbedriftene

En uheldig side ved diskusjonen om støtte til bedrifter har vært at interesseorganisasjoner har skjøvet vanlige småbedrifter foran seg. Det er ingen tvil om at småbedrifter som restauranter, frisører og nisjebutikker har lidd hardt under pandemien. Og det er ikke slik at økonomer nødvendigvis er kalde og kyniske og ønsker at alle slike småbedrifter skal kveles.

Mange økonomer har tvert imot prøvd å dele diskusjonen i to, slik at det kan åpnes for ordninger som gir støtte til puben på hjørnet uten at Stordalen stikker av gårde med 342 millioner kroner.

Selv om lån generelt kan være en god ordning for småbedrifter, så kan det også argumenteres for at støtte til småbedrifter skiller seg fra støtte til større bedriftseiere. Eiere av lokale puber og lignende småbedrifter lever nemlig i realiteten ofte ikke av pengene sine, men av arbeidskraften sin på linje med andre arbeidsfolk.

Staten kan hjelpe næringslivet gjennom en tøff tid uten å fylle milliardærenes lommer.

Å lage støtteordninger som treffer slike typer bedrifter vil derfor ha likhetstrekk med støtteordninger rettet mot lønnsmottagere. Dersom staten setter en relativt lav grense for maksbeløp (f.eks. én million kroner) per bedrift, så vil det bety at småbedrifter kan få hjelp samtidig som skattebetalerne slipper å gi vekk enorme beløp til milliardærer.

Mest til de som har mye fra før

Kompensasjonsordningen har til nå vært utformet slik at de som har mest penger skal fortsette å få mye mer enn andre når inntektsgrunnlaget deres faller bort. Men dersom en lønnsmottager som tjener mange millioner i året blir arbeidsledig, så får ikke denne personen utbetalt millionbeløp i dagpenger. Hvorfor har da de superrike eierne krav på å fortsette å få så mye mer?

Interesseorganisasjoner har et standardsvar hver gang de får kritikk fra økonomer, og det er at det er enkelt for økonomer å synse bak et skrivebord, men at vi ikke forstår den virkelige verden.

Betalte tilbake

Jeg er selv deleier i en bilimportør som fikk støtte. Bilene vi skulle selge våren 2020 ble forsinket på grunn av korona, men vi solgte dem senere på sommeren, og hadde generelt et veldig godt år. Likevel fikk vi flere hundre tusen i støtte fordi salget hadde vært dårlig i mars.

Våre ansatte fikk ingenting. Selv om det var de ansatte som møtte kunder og utsatte seg for smitterisiko, så var det jeg og de andre eierne som fikk penger fra skattebetalerne – kun fordi vi var eiere.

Å bytte ut pengestøtte med lån vil løse de fleste problemene med kompensasjonsordningen.

Vår bedrift valgte senere å betale tilbake koronastøtten, men E24 sin kartlegging viser tydelig at støtten i stor grad gikk til bedrifter som ikke trengte pengene.

Den nærmeste tiden vil det kanskje bli innført nye støtteordninger til næringslivet. Så gjenstår det å se om politikerne fortsetter å høre mest på dem som har mest penger, eller om skattepengene heller blir brukt på tiltak som befolkningen trenger.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 28.01.2022
118 486
Smittede siste 7 dager
263
Innlagte
1 439
Døde
4 313 034
Vaksinerte