NRK Meny
Kronikk

IA-tiltaket som virker

Gradert sykmelding er det eneste inkluderende arbeidslivs-tiltaket vi vet at fungerer. De andre vet vi for lite om. De kan være skadelige eller virkningsløse.

Egenmelding sykmelding sykemelding

Dokumentasjon tyder nå på at pasienter som går til en fastlege som skriver graderte sykmeldinger, kommer seg fortere tilbake i arbeid, skriver Arnstein Mykletun i denne kronikken.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Partene i arbeidslivet og regjeringen skal snart reforhandle avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). Til nå har måloppnåelsen vært begrenset: Målet om 20 prosent reduksjon av sykefraværet (fra 2001-nivå) har aldri blitt nådd, selv om utviklingen etter 2009 har vært oppløftende. Økt inkludering av mennesker med redusert arbeidsevne er det vanskelig å måle, men det er lite som tyder på en samlet nedgang i trygdeavhengigheten. Yrkesaktiviteten etter fylte 50 år har økt, men den forventede levealderen har økt vesentlig mer.

Virker IA-avtalen etter hensikten?

IA-arbeidet har bestått i mange forskjellige tiltak. Når man gjør så mye forskjellig uten god kunnskap om hva som virker, får man sannsynligvis en blanding av effektive tiltak, skadelige tiltak, og tiltak som ikke har noen effekt.

Problemet er at vi fra forskerhold vet ganske lite om hva som er hva. Det har ikke vært tradisjon for å analysere årsaker til manglende måloppnåelse, eller se kritisk på virkemidlene.

Gradert sykmelding står i en særstilling når det gjelder dokumentert effekt.

Arnstein Mykletun, Seniorforsker ved FHI

I en rapport som legges fram i dag har Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Arbeidsdepartementet og ved hjelp av et tverrfaglig forskermøte vurdert hvilke IA-tiltak som faktisk virker. Dette er hva vi har funnet ut.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Gradert sykmelding

Det er nå dokumentasjon for at økt bruk av gradert sykmelding er det mest effektive IA-tiltaket. I perioder hvor graderingsandelen går opp, har sykefraværet falt. Det er imidlertid betydelig variasjon i legenes tilbøyelighet til å bruke gradert sykefravær.

Pasienter som er så heldige at de går til en fastlege som pleier å skrive graderte sykmeldinger, kommer seg fortere tilbake i arbeid, viser én fersk norsk studie. En annen har dokumentert at i kommuner hvor bruken av gradert sykefravær øker, reduseres sykefraværet.

Hvorfor gradering virker, vet vi mindre om. Vi tror det kan være tale om helsegevinster, redusert risiko for å falle utenfor, samt disiplinerende effekter. Kostnadene ved økt bruk av gradert sykmelding er også ukjente, men er trolig relativt beskjedne sammenlignet med andre tiltak i IA-avtalen.

I perioder hvor graderingsandelen går opp, har sykefraværet falt.

Arnstein Mykletun, Seniorforsker ved FHI

Gradert sykmelding ser dermed ut til å være et kostnadseffektivt tiltak for å redusere sykefraværet.

Endring av sykmelders rolle

Fastleger skriver ut de fleste sykmeldinger i Norge. Derfor rettes tiltak inn for å endre deres praksis. Effekten av dette vet man lite om.

NAV har utviklet et nettbasert system for å gi tilbakemelding på legenes egen sykmeldingspraksis, men inntil april i år hadde kun 991 sykmeldere av om lag 22.000 leger og over 4.000 fastleger logget seg inn.

Vi vet heller ikke hva som er effekten av det obligatoriske, nettbaserte opplæringsprogrammet i sykmeldingsarbeid, eller av den faglige veilederen i sykmeldingsarbeid som er publisert på Helsedirektoratets hjemmeside.

Tiltak forbeholdt IA-virksomheter

Alle virksomheter i Norge kan uten medlemsavgift bli IA-virksomhet, og det utløser visse rettigheter. Når tilrettelegging er nødvendig for at en arbeidstaker skal kunne fortsette å jobbe, kan IA-virksomheter søke NAV om tilretteleggingstilskudd (380 millioner i 2012). De har også tilgang til NAVs ressurs- og kompetansesentre forbeholdt virksomheter med IA-avtale.

Det er betydelig variasjon i legenes tilbøyelighet til å bruke gradert sykefravær.

Arnstein Mykletun, Seniorforsker ved FHI

Tiltakene har variert over tid og mellom regioner, og det kan ikke utelukkes at det er snakk om en blanding av positive, negative og effektløse tiltak. Det vet vi dessverre lite om.

Ut fra offentlig statistikk fra 2001 til nå er det imidlertid ikke mulig å vise at virksomheter med IA-avtale har hatt noen bedre utvikling i sykefraværet enn virksomheter uten slik avtale, selv om IA-virksomheten har hatt tilgang til disse relativt omfattende tiltakene.

Raskere tilbake

Raskere tilbake-programmet (RT) er et arbeidsrettet tiltak til sykmeldte for å hindre unødig langvarig sykefravær som følge av ventetid ved behandling (709 millioner i 2012). Det har aldri blitt lagt til rette for en systematisk evaluering av dette tiltaket.

En analyse som sammenlignet pasienter som valgte behandling i RT med pasienter behandlet i spesialisthelsetjenesten fant at ventetiden var to uker kortere i RT, men at disse likevel bare kom en uke fortere tilbake på jobb. Men analysen er nå litt foreldet og bør gjentas. RT tilbyr i dag mange nye typer tiltak, også for psykiske lidelser.

Endringer i oppfølgingsregimet

Sykmelding innebærer i dag omfattende rutiner for arbeidsgiver, arbeidstaker, NAV og fastlege. Det er selvsagt betydelige kostnader forbundet med eksempelvis dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan, men effekten av disse tiltakene er aldri evaluert.

Gradert sykmelding ser ut til å være et kostnadseffektivt tiltak for å redusere sykefraværet.

Arnstein Mykletun, Seniorforsker ved FHI

Hva bør den nye IA-avtalen satse på?

Hvis partene ønsker å undertegne en ny IA-avtale, må de ta et viktig valg: ønsker de å satse på tiltak med dokumentert effekt, eller ønsker de å eksperimentere?

Vi har egentlig ikke kunnskapsgrunnlag for å si at noen av IA-tiltakene definitivt ikke virker, eventuelt er skadelige. Det vi vet er at gradert sykmelding står i en særstilling når det gjelder dokumentert effekt. Her er restpotensialet på ingen måte uttømt. Men en ytterligere økning forutsetter trolig sterkere virkemidler.

Ekspertgruppen som i 2010 foreslo tiltak for redusert sykefravær, foreslo å pålegge arbeidsgivere å betale 20 prosent av ugradert langtidssykefravær over åtte uker.

Alle får del av gevinsten

Dette kunne medført at mange arbeidsgivere ville slutte å si «ikke kom tilbake før du er helt frisk». I bytte mot denne økte belastningen skulle arbeidsgiverne bare betale sykepenger de første 10 dagene, og ikke de første 16 som i dag.

Hvis partene ønsker å undertegne en ny IA-avtale, må de ta et viktig valg: Ønsker de å satse på tiltak med dokumentert effekt, eller ønsker de å eksperimentere?

Arnstein Mykletun, Seniorforsker ved FHI

Hvis tiltaket ikke virket, ville det i gjennomsnitt ikke føre til noen økt belastning for arbeidsgiverne, og hvis det virket etter hensikten, ville alle få en del av gevinsten.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Et spørsmål om prioritering

Forslaget fikk tilslutning fra partene og de fleste politiske partier, men strandet på manglende teknisk kapasitet i NAV. Det er nå over tre år siden, og kapasiteten i NAV er trolig bedret. Uansett er dette et spørsmål om prioritering.

Partene kan også iverksette andre nye tiltak. Sykefraværet er betydelig redusert i for eksempel Sverige, Danmark og Nederland, med helt ulike virkemidler.

Det er med andre ord mye å lære for den som ønsker å lytte.