Kronikk

I skogen sier de hei

Turer i skog og mark var nøkkelen til å bli en del av dere.

Havva Ince, DNT Drammen

Jeg hadde konkludert med at fremmede ikke sier hei til hverandre i Norge. Men så skjedde det altså, på en helt vanlig tursti, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Paulina Cervenka / Paulina Cervenka

«Hei, hei». Og så et smil. Et anerkjennende nikk. Så gikk vi videre.

Dette skjer hver eneste dag når nordmenn passerer hverandre på en tursti. For meg var det helt nytt. Etter å ha bodd i Norge i over 20 år hadde jeg nesten aldri vært ute i naturen.

Jeg hadde konkludert med at fremmede ikke sier hei til hverandre. Men så skjedde det altså, på en helt vanlig tursti. Og denne opplevelsen ble starten på mitt nye liv. Friluftslivet.

Jeg var livredd for naturen her i Norge.

Jeg er fra Tyrkia og kom til Norge sammen med familien min som 13-åring. Jeg var livredd for naturen her i Norge. Fra foreldrene mine fikk jeg høre at jenter ikke fikk gå i skogen fordi vi kunne bli overfalt.

Trygge i parken

Jeg fikk ikke lov til å være med på hytteturer eller skidagene på skolen. Jeg turte ikke å gå under trær, fordi jeg trodde det var slanger i trærne som kunne ramle i hodet mitt.

Allerede som 15-åring ble jeg kjent med mannen min, som også er fra Tyrkia, og vi fikk barn da jeg var 20. Vi levde i et lukket miljø der det ikke var vanlig å oppsøke naturen. Vi gikk aldri på tur.

Hvis vi var ute gikk vi til en park, der følte vi oss trygge. Jeg var stort sett på jobb eller hjemme.

Det var først på en tur i skogen at jeg følte meg velkommen og godtatt som den jeg er.

Da jeg ble 35 år våget jeg meg endelig ut på tur i skogen, og jeg ble møtt med et smil. Ingen sendte meg skeptiske blikk på grunn av hodeplagget mitt. Endelig fikk jeg anerkjennelse og følte tilhørighet. Jeg lærte at naturen ikke er farlig.

Inkludert i naturen

Jeg oppdaget at nordmenn er mye hyggeligere og mer pratsomme ute i naturen, og jeg opplevde mestring. Naturen har gitt meg følelsen av frihet. Det var først på en tur i skogen at jeg følte meg velkommen og godtatt som den jeg er.

Jeg har nå jobbet med integrering av flyktninger i åtte år gjennom blant annet Den Norske Turistforening. Jeg har også introdusert friluftslivet for en rekke andre som har flerkulturell bakgrunn.

Det er så mange som har bodd i Norge i hele sitt liv, men aldri blitt introdusert for friluftsliv.

Mange tror også at skogen er privat. De har aldri hørt om allemannsretten.

«Nå er du i trygghet, legg vekk fortiden og alt det vonde, lær deg norsk, integrer deg så fort som mulig, bli selvstendig og forsørg deg selv.»

Det er hva flyktninger får prentet inn når de ankommer et av verdens beste land å bo i. Men med en tung bagasje er det ikke lett å tilpasse seg samfunnets forventninger. Og når bagasjen er full, har den ikke plass til andre ting. Den bagasjen må tømmes. Og da kan friluftsliv hjelpe.

Men innvandrere er mindre fysisk aktive enn befolkningen ellers. Mange har ikke nødvendig kunnskap for å komme seg ut og bevege seg i naturen. De vet ikke hvordan de skal gjøre det.


Jeg oppdaget at nordmenn er mye hyggeligere og mer pratsomme ute i naturen.

De er heller ikke vant med værforholdene i Norge, og mangler kunnskap om bekledning. De vet ikke at ull holder deg varm på bena selv om du blir våt, eller at det er lurt med hansker og en regnjakke.

Mange tror også at skogen er privat. De har aldri hørt om allemannsretten.

Alle må ut

Nå behandles et nytt forslag til lov om integrering, og vi må benytte anledningen til å lovfeste friluftsliv i introduksjonsprogrammet. Målet med programmet er at de skal lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning.

Jeg mener at friluftslivet er den mest effektive arenaen for integrering, språktrening og samfunnsforståelse, og at det må ble en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet.

Jeg har tatt med flere hundre mennesker ut i norsk natur, og mange sier at det har vært den beste dagen de har hatt siden de kom til Norge. Vi er akkurat som alle andre og føler oss trygge, sunne og glade jo mer vi er på tur.

Vi må gi alle som kommer til Norge denne muligheten, og de beste forutsetningene for å ta vare på eget liv. På denne måten vil flere også komme seg raskere ut i samfunnet, i arbeid eller utdanning.