Regjeringen åpnet fredag for at folk kan dra på hyttene sine i påsken. Argumentet er at det gir en sårt trengt pustepause for dem som har levd med strenge smittevernregler i lengre tid.
Anbefalingen støttes av direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog, som er bekymret for lockdown fatigue.
Og selv om det nå er innført innstramninger i Viken, får fortsatt folk dra på hyttene sine i påsken.
Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen, har tatt til orde for to uker med lockdown nå, for så å åpne opp for hytteferie i påsken.
Det må da bli etterfulgt av to uker med strenge begrensninger for å slå ned smitten som høyst sannsynlig kommer i etterkant av ferien.
Det er liten tvil om at innbyggere i områder som Oslo, som har levd under strenge smittevernregler i måneder, trenger et avbrekk.
Men hvem er det egentlig som kommer til å dra nytte av frislippet i påsken?
Og hvem er det som må betale prisen i etterkant?
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 57 prosent av dem som eier hytter er over 60 år. I tillegg er 6 av 10 hytteeiere menn.
Alt tilsier også at hytteeierne er i den øvre delen av inntektsskalen, og blant dem som har høyest formue.
De som har hytte, har ofte også større primærboliger enn de som ikke har tilgang på fritidsbolig. Man kan sånn sett si at de som har hytte, er de som har minst behov for et avbrekk i påsken.
Det er kanskje urettferdig å sette grupper opp mot hverandre i en pandemi som vi alle lider under. Samtidig er det viktig å diskutere de sosiale aspektene ved smitteverntiltakene.
Smitteverntiltak og lettelser som oppleves å treffe skjevt, risikerer å undergrave fellesfølelsen vi er avhengige av for å komme oss gjennom pandemien.
For hvem er det som rammes hardest av pandemien? Hvem er det som bor i de rødeste områdene?
Det er de som bor trangest og har dårligst råd, ofte i områder som Oslo Øst.
Disse gruppene, som sikkert også kunne trengt et avbrekk og en god ferie, er de som blir ekstra utsatte når smitten uunngåelig øker etter ferien.
Argumentet om at hyttepåske skal kunne bedre lockdown fatigue er ikke utelukkende gitt.
Dette skyldes at de gruppene der smitten øker mest, de som er helt på bristepunktet, ikke eier hytter.
De unge og de med lav inntekt har betalt en høy pris for å beskytte risikogruppene under pandemien.
Når privilegerte voksne blir belønnet med hyttepåske, risikerer vi at det skaper irritasjon og en følelse av sosial urettferdighet.
Det er en vanskelig tid å være politiker. Det er stortingsvalg til høsten, og den gjennomsnittlige hytteeieren representerer velgergruppen med høyest valgdeltakelse, som derfor er viktige for styringspartiene.
Samtidig, politikk handler også om å ta verdivalg, ikke kun om å tiltrekke seg velgere.
Og verdivalg er det nok å ta av i denne pandemien.
Før eller siden skal ungdommene og andre utsatte grupper gjøre opp sin mening om hvordan denne pandemien ble håndtert. Jeg håper de sitter igjen med følelsen av at politikerne hadde dem i tankene.
Jeg unner selvfølgelig de som har muligheten til det å dra på hytta i påsken.
Samtidig håper jeg at de når de nyter kaffen i solveggen, kan avse en tanke til dem som ikke har muligheten til å få et sårt trengt avbrekk fra koronahverdagen.
