Kvinner er mer sykemeldt enn menn, og kjønnsforskjellen i sykefravær er større nå enn tidligere. Da jeg begynte som arbeidsminister for knapt to uker siden, fikk jeg inntrykk av at dette var et tabubelagt område. Noen begynte nesten å hviske da jeg spurte hvorfor det var slik.
Men jeg mener det er på tide at vi snakker åpent om dette. Når ikke forskere kan finne svar på hvorfor kvinner er markant mer syke enn menn, kan det handle om noe som er vanskeligere å måle. Kan det handle om holdninger til jobben og ulike forventninger til menn og kvinner?
Vanskelig debatt
Vi er fornøyde med hvordan sykefraværet har blitt redusert den siste tiden. Partene i arbeidslivet har gjort en stor innsats for å få det ned. I går var vi samlet for å diskutere forskjellene mellom kvinner og menn. Professor Arnstein Mykletun fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viste oss resultater fra forskning i Norge og i flere andre europeiske land.
I dagens debatt om likestilling og kjønnsroller får ofte den som først føler seg mest fornærmet størst oppslag, og derfor er det vanskelig å få til en god debatt om dette. Da en gruppe forskere gikk gjennom status på området, valgte de å ha dette som et lukket seminar, for å unngå en tabloidisering av debatten.
Et lite mysterium
Det vi vet om årsakene er nemlig ikke så mye:
- Nei, det er ikke bare i de tradisjonelle kvinneyrker sykefraværet er høyt. Det høyere sykefravær forekommer også blant kvinnelige jurister, lastebilsjåfører og selgere. Kjønnsforskjellene er faktisk størst for personer under 40 år med høy utdanning.
- Nei. Det handler ikke om at kvinner er mer hjemme med syke barn. Dette er legemeldt sykefravær ut over egenmeldingstida.
- Er kvinner mer utslitte spør noen. Men hvorfor er da de deltidsansatte like syke som de heltidsansatte?
- Det er heller ikke graviditet, sier forskerne.
- For ti år siden var kvinner 50 prosent mer sykemeldt enn menn. Nå er de 60 prosent mer sykemeldt. Dette har skjedd parallelt med at menn tar større og større ansvar for hus og unger.
Svigerinneforskning
Så er den den gamle historien om at «ei-jeg-kjenner» og så videre. Vi lager ofte teorier av enkelttilfeller. Svogerforskning kalles det, eller svigerinneforskning i denne sammenheng. Kanskje er det noe i de nye kjønnsrollene som forskningen ennå ikke at avdekket.
Mine spørmål er derfor:
- Er jobben viktigere for menn enn for kvinner? Kommer menn på jobb selv om de hangler litt, mens vi ikke ser på jobben som like viktig i livet?
- Er det krav til vellykkethet som gjør at kvinner blir utslitt? Parallelt med at vi får stadig flere muligheter, øker kravene til utseende, en spennende fritid og vellykkede barn. Blir vi tynget av skyhøye krav som vi ikke klarer å oppfylle?
- Mens dagens menn stiller langt mer opp for ungene sine enn sine fedre, kommer de fleste kvinner i min generasjon ut på minussida sammenliknet med våre mødre. Har vi delegert oppgavene og sitter igjen med det følelsesmessige ansvaret og den dårlige samvittigheten. Bekymrer vi oss syke?
- Når kvinner går mer til legen, øker da kanskje muligheten også for at man blir sykemeldt?
Åpen debatt
Jeg håper vi kan få en åpen debatt om disse spørsmålene og fortsette det positive arbeidet med å få ned sykefraværet.
