Kronikk

Hva nå, digitaliseringsminister?

Harseleringen i sosiale medier til tross: Norge trenger en digitaliseringsminister. Jeg har fem råd til Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup

En digitaliseringsministers oppgave er ikke å forsvare teknologiens interesser, men menneskets interesser, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Nikolai Astrup har store oppgaver foran seg. Samfunnet digitaliseres i raskere tempo nå enn før. Investeringene i digitaliseringsprosjekter blir stadig større, og forventningene til resultater øker tilsvarende. Det er i seg selv god nok grunn til å ha en digitaliseringsminister. Men vi trenger også en som kan rydde opp i hva digitaliseringen egentlig er, hvem den er til for og hva den skal gjøre.

Hva er greia, liksom?

Med en ministerpost blir dette tilsynelatende tatt på alvor. Og det er bra. Faren med en så udefinert rolle er at man fort faller tilbake til gamle vaner. Dersom digitaliseringsministeren bare blir en teknologiminister, er mye av gevinsten borte. Jeg har derfor fem anbefalinger til Nikolai Astrup.

Mennesker, ikke teknologi

Mitt første råd til er derfor å tone ned teknologien og fremme menneskene som brukere av teknologien.

Digitalisering handler om mennesker.

Digitalisering handler om mennesker. En digitaliseringsministers oppgave er ikke å forsvare teknologiens interesser, men menneskets interesser. Digitalisering har pågått i flere tiår, men det er først de siste årene det har blitt et moteord som brukes om altfor mye. Likevel, utfordringene er de samme i dag som de var før.

Skal teknologien styre menneskene eller skal menneskene styre teknologien? Eller ... hold på hatten ... skal brukerne av teknologien styre teknologien?

Brukerrettet design

Vi bygger ikke toglinjer for at togene skal ha noe å kjøre på. Vi bygger dem på grunn av menneskenes behov for transport.

Vi vet at vi ikke skal innføre ny teknologi for teknologiens egen del. Og at teknologene ikke skal lage teknologi for sine egne. Historien, og mange frustrerte saksbehandlere, forteller oss at dette likevel gjøres altfor ofte.

Dersom digitaliseringsministeren bare blir en teknologiminister, er mye av gevinsten borte.

Hvis digitaliseringsministeren skal sikre at digitaliseringsprosjekter lykkes må han kreve gjennomgående, aktiv, og konsekvent inkludering: finn ut hvem alle brukerne til systemet skal være, ikke bare lederne og teknologientusiastene.

Faktisk kan det være lurt å ta med de minst teknisk anlagte og de som er kritiske til teknologi. Hent inn så mange forskjellige fremtidige brukere som mulig. Spør dem hvordan deres liv eller arbeidshverdag er i dag, og hvilken endring de selv ønsker. Ta deres opplevelser og bekymringer på alvor, og lag et system som oppleves som nyttig, heller enn et flashy teknisk produkt som skaper irritasjon og motstand.

Bygg ned barrierer

Astrup bør sørge for at teknologien brukes til å bygge ned barrierer som folk opplever i jobb og på fritiden. For hver teknologi som innføres bør målet være at alle får en bedre hverdag som resultat av at teknologien eksisterer.

Digitalisering blir trolig den største årsaken til endring på arbeidsmarkedet fremover.

Hvis et teknologisk system ikke gjør livet til de som bruker dem enklere, sikrere og smidigere, er ikke systemet godt nok. Et system som krever omfattende opplæring er ikke intuitivt nok. En teknologi som løser et smalt problem raskere enn før, men forårsaker ekstra arbeid på andre områder, er poengløst.

Kunstig intelligens trenger menneskelig intelligens

Kunstig intelligens løftes frem som nøkkelen til store økonomiske og samfunnsmessige gevinster. I møte med kunstig intelligens blir man gjerne teknologioptimist og glemmer utfordringene som teknologi bringer med seg.

Systemer som benytter seg av kunstig intelligens er ofte basert på historisk data som kan være feil, eller som forsterker utdatert og diskriminerende atferd.

For eksempel kan det være fristende å bruke kunstig intelligens til å filtrere jobbsøknader i en bedrift eller en etat. Slike systemer har imidlertid vist seg til å videreføre diskriminerende ansettelsesmodeller, for eksempel mot kvinner.

Kunstig intelligens kan prosessere store mengder data på kort tid, men det må mennesker til for å sette resultatene i kontekst og reflektere over etiske problemstillinger.

Les også: Astrup angrer ikke på at han slettet Facebook-profilen sin

Tenk utdanning

Digitalisering blir trolig den største årsaken til endring på arbeidsmarkedet fremover. Dette vil utfordre hvordan vi tenker på kompetanse. En digitaliseringsminister bør, sammen med kunnskapsministeren, helseministeren og næringsministeren, sikre at utdanningsprogrammer gir studenter kunnskap og ferdigheter tilpasset et stadig mer digitalisert arbeidsmarked.

Ta med de minst teknisk anlagte og de som er kritiske.

Sammen må ministrene utforme insentiver for arbeidsgivere og utdanningssystemet som gjør at ansatte får nødvendig kompetanse uten at det blir en økonomisk eller personlig byrde for den enkelte arbeidstaker.

Digitalisering skjer på tvers av mange sektorer og ikke i et vakuum. Hvis Astrup lager seg sitt eget elfenbenstårn så er hele poenget borte.

Hvis han derimot klarer å binde sammen alle ministerområdene kan han lykkes.