Kommentar

Hva gjør du om du er desperat etter penger, men ikke lenger får lån?

Myndighetene strammer grepet om den norske gjelden. Det er ikke sikkert alle trenger mindre penger av den grunn.

Forbrukslån

Nye regler har ført til nullvekst i nye forbrukslån. Hva skjer nå med de som ikke får lånt, men som likevel trenger penger?

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Myndighetene innfører nå et av sine kraftigste virkemidler for å stagge nordmenns låneopptak.

Gjeldsregisteret gir for første gang bankene mulighet til å se en samlet oversikt hvor mye vi har i kredittkortgjeld og forbrukslån – såkalt usikret kreditt.

Målet er å hindre nordmenn i å ta opp mer usikret kredittgjeld enn de klarer å håndtere.

Det nye gjeldsregisteret gjør det for eksempel umulig for folk å holde tilbake informasjon om hvor mye forbrukslånsgjeld de har når de søker om enten boliglån eller ny forbrukslånsgjeld.

Får bedre oversikt over egen økonomi

Registeret kommer til å få endel konsekvenser for norske lånekunder:

  • Flere kommer til å få nei til boliglån, startlån eller forbrukslån.
  • Å refinansiere forbrukslån med forbrukslån vil bli svært vanskelig.
  • Man kan lettere oppdage svindel fordi du selv vil ha oversikt over hvor mye usikret gjeld som finnes i ditt navn.
  • Det vil lønne seg å ha færre kredittkort, ettersom det er rammen på kredittkortet ditt som kommer med på oversikten - ikke hvor mye du faktisk har brukt.
  • Man vil få et mye bedre bilde av sin private gjeldssituasjon. Det vil også gjøre det lettere å få god gjeldsrådgivning dersom man trenger det.

Hele listen over må man regne som positive konsekvenser for samfunnet. Det er likevel ikke til å komme fra at når man strammer inn gjennom reguleringer ett sted, så kan det føre til at det tyter ut et annet sted.

Får tak i penger andre steder

Behovet for penger vil nemlig ikke nødvendigvis forsvinne.

Ifølge Finanstilsynets rapport Finansielt utsyn fra juni i år kommer det frem at boliglånsforskriften, som ble innført i juli 2015, har bidratt til strammere utlånspraksis, samtidig som at veksten i husholdningenes samlede gjeld likevel har holdt seg forholdsvis høy.

En del av pengene vi mener vi har behov for får man altså tak i på andre måter – for eksempel i forbrukslånsmarkedet. E24 skrev senest for noen uker siden om Leslie Henriksen som ønsket å øke lånet på hytta, men fikk avslag. Isteden fikk hun innvilget et forbrukslån, uten sikkerhet og med en betydelig høyere rente.

Sterk lånekultur

I Norge har vi, i verdenssammenheng, en utbredt kultur for lånefinansiert velferd.

Nå som myndighetene også har strammet grepet om markedet for usikret kreditt, noe som allerede har bidratt til å kvele veksten i denne typen lån, er det ikke unaturlig å stille spørsmålet: Hva skjer med den gruppen som ikke lenger får lånt penger de mener de har behov for å det regulerte markedet? De som ikke lenger får refinansiert sine forbrukslån?

Noen vil alltid trenge penger

Et alternativ er at de presses over i det private lånemarkedet, uten reguleringer og tilsyn. I dette markedet finnes alt fra lån i familien og private nettverk – til svarte lån og lånehaier, som blant annet omtales i denne DN-dokumentaren.

Det er også lett å se for seg at markedet for leasing av alt fra hvitevarer til møbler vil få en oppblomstring.

For selv om vi nå har et gjeldsregister, forsvinner ikke gjelden. Det har ikke tilbakevirkende kraft. For de som allerede er uføret er det en mager trøst at et slikt register kan hindre andre i å havne i det samme trøbbelet i fremtiden.

Noen vil alltid trenge penger, uansett hvor mye myndighetene prøver å hindre det.

Pengene vil ta andre veier

«Hvis du innfører rasjonering, vil pengene ta andre veier», sa daværende sjef for Finansnæringens hovedorganisasjon Arne Hyttnes i 2012 da Finanstilsynet innførte strengere krav til bankenes utlånspraksis.

Syv år senere er det til sammen innført svært kraftige virkemidler for å stagge den norske gjeldsveksten, der gjeldsregisteret er blant de kraftigste.

Nå gjenstår det å se om alle hullene er tettet, eller om det vil tyte ut et nytt sted.