Hev blokaden - gjenoppbygg Gaza!

26. februar er det seks måneder siden det siste angrepet på Gaza. 2205 mennesker, hvorav 521 barn, ble drept i løpet av 51 dager. Mennesker som ikke hadde hatt mulighet til å bygge opp husene fra de forrige angrepene i 2008 og 2012 fikk det lille de eide ødelagt. Nå lever de blant ruiner fra èn krig på toppen av ruiner fra en annen. For mange på bakken er forskjellen mellom krig og fred i økende grad et spørsmål om å dø fort i krig eller å dø langsomt under Israels harde blokade.

Ulevelige forhold

FN sa allerede før det siste bomberegnet at Gaza ville være ulevelig innen 2020 med dagens utvikling. Siden krigen i sommer har den humanitære situasjonen forverret seg betydelig. Seks måneder etter våpenhvilen er fortsatt over 100.000 palestinere i Gaza hjemløse. I januar døde fem barn av vinterkulden.

Gjenoppbyggingen etter krigen står i stampe. Israel, som bestemmer hvilke varer som skal kunne fraktes inn og ut av Gaza, lar ikke nok byggematerialer komme inn. 7000 tonn sement trengs daglig dersom gjenoppbyggingen skal følge tidsplanen. 25.000 tonn har sluppet inn så langt - sement nok til fem dagers gjenoppbygging fordelt på seks måneder.

Kollektivt fengslet

Israel viser ingen tegn til å lette på den ulovlige blokaden som har vart i syv vonde år. Fiskere og bønder blir fortsatt skutt mot av det israelske militæret når de prøver å sikre et livsgrunnlag. Det store flertallet får ikke dra ut av Gaza for å besøke familie og venner eller studere. Strømmen blir kuttet opp til 18 timer hver dag. Det er vanskelig for folk å skaffe seg nok mat. 1,8 millioner mennesker, halvparten av dem barn, er i praksis kollektivt fengslet av Israel.

Verden svikter

Samtidig blir konsekvensene av blokaden forverret av en kritisk økonomisk situasjon. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger har gått tom for penger. Dette har gjort at FN i slutten av januar så seg nødt til å stoppe gjenoppbyggingen av boliger på Gazastripen. Organisasjonen har også brukt opp alle pengene til leie av midlertidige boliger til de mange som mistet hjemmene sine i den siste krigen.

I denne prekære situasjonen har Israel ikke bidratt til å lette på krisen. Som et tilsvar til at Palestina har søkt og fått innvilget medlemskap i Den internasjonale straffedomstolen i Haag, holder Israel tilbake palestinernes skattepenger for andre måned på rad. Dette er penger som palestinerne betaler til de palestinske selvstyremyndighetene og som Israel samler inn på deres vegne. Konsekvensen av at Israel tilbakeholder pengene er at offentlige ansatte ikke får lønn og at myndighetene ikke er i stand til å dekke grunnleggende løpende utgifter.

Og det er ikke tvil om at det er behov for penger. På giverlandskonferansen i Kairo i oktober 2014 forpliktet land fra hele verden seg til å gi totalt 5,4 milliarder dollar til gjenoppbygging, utvikling og bistand til Gazastripen. Bare vel fem prosent av pengene er oversendt. Børge Brende skal ha ros for at han sammen med egyptiske myndigheter har sendt oppfordringer om at giverlandene må følge opp sine løfter, men foreløpig ser vi få resultater av dette.

Økende sinne og frustrasjon

Folk i Gaza er lei av at det ikke skjer noe. Vi som jobber der inne ser frustrasjonen og sinnet øket hver dag. 28. januar i år tvang voldelige demonstranter seg inn på kontoret til FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten i desperasjon etter at FN la ned et hjelpeprogram som ga noen av de hardest rammede litt penger å leve for.

Det er grenser for hvor lenge det er mulig for ledere på Gaza å mane til fred dersom det ikke skjer noen forbedring av situasjonen. Før den siste krigen var framtidshåpet det eneste mange palestinere på Gaza hadde. Sommerens krig og hendelsene deretter har gjort også dette til mangelvare. Med mindre folk ser reelle bedringer i tida framover er det fare for at ekstremistiske grupper kan få økt støtte.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter.

Hev blokaden - gjenoppbygg Gaza!

Krisen i Gaza er en politisk skapt humanitær krise, og den har politiske løsninger. Det er flere tiltak Norge og verden kan gjøre for å bedre situasjonen. Det haster nå, mer enn noensinne.

Norge og det internasjonale samfunn må sørge for at internasjonale donormidler kommer fram og gjenoppbygging faktisk finner sted, slik at folk får et ørlite håp igjen for framtida. Vi må legge press på myndighetene i Israel og Palestina for å sørge for at avtalen som regulerer innførsel av varer overholdes og bidrar til at byggematerialer kommer inn. Samtidig må vi sørge for at israelske selskaper ikke tjener på gjenoppbyggingen.

Norge bør utarbeide oversikter over verdien av bistandsprosjekter og infrastruktur som

ble ødelagt av bombingen i sommer og sende regninga til Israel, slik FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger konsekvent gjør.

Dernest må Norge og det internasjonale samfunnet være tydelige i sin støtte til koalisjonsregjeringen bestående av Fatah og Hamas. Det må en samlet palestinsk ledelse til for å danne grunnlag for en varig fred med Israel. Koalisjonsregjeringen må begynne å opptre som ansvarlige myndigheter og ta ansvar for styring på Gaza. Verdenssamfunnet kan presse på for dette.

Sist men ikke minst: Det internasjonale samfunn må legge press på Israel for å oppheve blokaden og okkupasjonen. Blokaden av Gaza er en ulovlig, kollektiv avstraffelse. Gazas befolkning har rett til et liv i frihet og verdighet. Blokade og okkupasjon er folkerettsstridig, og avler i tillegg hat og bitterhet. For at israelere og palestinere skal kunne ha håp om en framtid i fred og sikkerhet, må blokaden og okkupasjonen ta slutt.