NRK Meny
Kronikk

Grønn gullstandard for industrien

Utviklingen av et CO₂-lager i Nordsjøen gir helt nye muligheter for industrien. Norge kan bli det første landet i verden som tilbyr industriprodukter med nær null utslipp.

Norcem

Karbonfangst gir nye muligheter for norsk industri, skriver kronikkforfatterne. Blant annet kan norsk byggebransje bruke utslippsfri sement hvis Norcem lykkes med sitt arbeid. Norcems anlegg i Brevik (bildet) kan bli verdens første sementfabrikk med fullskala CO2-fangst.

Foto: Thomas Nikolai Blekeli / NRK

På oppdrag fra Gassnova utreder Statoil muligheten for å etablere Europas første sentrallager for CO₂ i Nordsjøen. Målet er å bidra til å realisere Parisavtalen. Både FNs klimapanel og Climate Action Tracker (CAT) legger til grunn omfattende fangst- og lagring av CO₂ i sine analyser av hvordan verden kan unngå skadelige global oppvarming over to grader.

At Norge utvikler Europas første fullstendige infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO₂, vil være en milepæl i det internasjonale klimaarbeidet.

Kan gi store inntekter

Det ligger en betydelig fremtidig forretningsmulighet i at industribedrifter ellers i Europa knytter seg til vår lagringsinfrastruktur. Allerede i dag ser andre land og deres industrier mot Norge, og følger vårt arbeid med CO₂-fangst og lagring nøye.

Etter hvert som det europeiske kvotemarkedet strammes inn frem mot 2030, vil de ikke ha noe valg: utslippene deres må håndteres. Da kan Norge, hvis regjeringen følger opp slik de har lovet, tilby en velprøvd og trygg infrastruktur for lagring av CO₂.
Men først og fremst vil en infrastruktur for CO₂-fangst og lagring åpne for muligheten til å utvikle ny industri, levere utslippsfrie industriprodukter og dermed sikre Norge betydelige inntekter i tiårene som kommer.

CO₂-fangst og lagring vil åpne for muligheten til å utvikle ny industri.

Renere energiproduksjon

For Norge representerer utslippsfri hydrogenproduksjon fra naturgass en ny og helt spesiell industrimulighet. Vi er allerede en gassnasjon med store inntekter fra eksport av gass. Nå kan vi få en utslippsfri anvendelse av den.

Hydrogen er en fleksibel og velkjent energikilde som kan brukes både i transportsektoren og i industrien. Både norsk og utenlandsk industri bruker hydrogen i sin produksjon. Industrien alene bruker hvert år 55 millioner tonn hydrogen i sine prosesser. Ulikt olje og gass, fører ikke bruk av hydrogen til utslipp av CO₂, eller andre klimagasser.

Men selve produksjonen av hydrogen har utslipp. Over 90 prosent av hydrogenet som produseres i verden kommer fra naturgass. I prosessen frigjøres CO₂. Men det er egentlig ikke nødvendig.

Teknologien for å produsere hydrogen uten CO₂-utslipp fra naturgass er velprøvd og velkjent. Når utslippsfri hydrogenproduksjon likevel ikke har tatt av, skyldes det fraværet av muligheter til å lagre karbonet som fanges. Etableringen av et CO₂-lager i Norge vil fjerne den hindringen.

Betydelig klimaeffekt

Hydrogen kommer til å spille en rolle i fremtidens energiforsyning. Hvor stor vet vi ikke i dag. Men potensialet er betydelig. Det samme er klimaeffekten. Ifølge Hydrogen Council kan hele 20 millioner lastebiler, 5 millioner busser og så mye som en fjerdedel av verdens passasjerskip, bli drevet av hydrogen innen 2050.

Hydrogen kommer til å spille en rolle i fremtidens energiforsyning.

Slår dette scenarioet til kan hydrogen bidra med så mye som 20 prosent av utslippskuttene som trengs for å realisere togradersmålet. Et eksempel på mulighetene som ligger foran oss, er Statoils samarbeid med Vattenfall om å se på muligheten til å erstatte gass med utslippsfri hydrogen ved Magnum-kraftverket i Nederland.

Blir prosjektet realitet kan vi fjerne klimagassutslipp tilsvarende 3,9 millioner tonn CO₂ hvert år – nesten tre ganger utslippene fra Mongstad-anlegget i Norge.

Nullutslippsprodukter

Allerede i dag etterspørres industriprodukter med lavt karbonavtrykk. Fremveksten av elbiler skaper etterspørsel etter aluminium med lavest mulig karbonavtrykk i sine sluttprodukter.

Vi blir det første landet som kan tilby industriprodukter med nær null utslipp.

I produksjonen av bærekraftig biodrivstoff er det krav til at produksjonen skal skje med lavest mulig utslipp, og aktørene har et insentiv for å redusere utslippene ved produksjon og i hele verdikjeden. For aktører som nå bygger opp produksjonsanlegg i Norge, kan det bety realisering av karbonnegative løsninger.

I byggebransjen etterspørres materialer med lavt karbonavtrykk til oppføring av bygg med plusshus/Breeam-standard og hvis Norcem lykkes, kan norske byggebransje snart bygge med utslippsfri sement.

Kombinasjonen fornybar strøm og karbonfangst vil gi norsk industri en enestående posisjon internasjonalt: Vi blir det første landet som kan tilby industriprodukter med nær null utslipp.

For å maksimere forretningsmulighetene våre fra denne posisjonen må vi stimulere til et marked for utslippsfrie produkter.

Da kan vi sette den industrielle gullstandarden for lavutslippssamfunnet globalt.

Følg NRK Debatt på Facebook