Hopp til innhold
Kronikk

Gå for kjærligheten

Vi har en lang vei å gå før alle skeive i Norge kan føle seg trygge.

Erna Solberg

Vi går for alle familiene som ikke er helt A4, skriver statsminister Erna Solberg og likestillingsminister Trine Skei Grande. Her er Solberg i Pride-paraden i Stavanger i 2018.

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

I år markerer vi at det er 50 år siden at mennesker på Stonewall i New York slo tilbake mot politiet, mot trakassering og uakseptabel oppførsel. 50 år senere står vi fortsatt opp for kjærlighet og frihet.

Siden den gang er det vunnet mange kamper for skeives rettigheter, men vi er langt fra å være i mål.

På Sørlandet og i Telemark er andelen som «grøsser» av homofile nesten 20 prosent.

«Grøsser» av homofile

Diskriminering, negative holdninger og fordommer rammer mange lhbtiq-personer. Tall fra 2017 viser at 10 prosent av befolkningen «grøsser» ved tanken på homofile menn.

Det er fortsatt skille mellom by og land. På Sørlandet og i Telemark er andelen som «grøsser» nesten 20 prosent, mot tre prosent i Oslo.

I Oslo politidistrikts årlige rapport om hatkriminalitet for 2018 lansert i mars, ble totalt 238 forhold kodet som hatkriminalitet. Det er en økning på 66 prosent fra 2015.

Dette er alvorlig. Det viser at vi fortsatt har en lang vei å gå før alle kan føle seg trygge i Norge og være åpne om seg selv.

Halvparten tenker på selvmord

Nordlandsforskning la i desember 2018 fram en studie om levekår og livskvalitet blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Det er første gang vi har slik kunnskap i Norge.

Funnene i rapporten viser at over halvparten rapporterer om selvmordstanker. Én av fem har forsøkt å ta sitt eget liv.

25 prosent oppgir at de har blitt utsatt for voldtekt. 45 prosent har opplevd å bli presset til seksuelle handlinger.

De opplever omfattende diskriminering på en rekke områder.

Dette er urovekkende høy tall. Vi er bekymret over levekårene og livskvaliteten blant skeive med innvandrerbakgrunn. Derfor har regjeringen tatt, og vil ta ytterligere grep for å bedre situasjonen for personer som blir utsatt for rasisme og diskriminering. Vi er godt i gang med en handlingsplan som vi vil presentere til høsten.

Vi er langt fra å være i mål.

Norge må gå foran

Å kjempe for kjærligheten er det fineste som finnes, men det er også en kamp som aldri er ferdig. Fra flere land får vi nyheter om grusomme hendelser, forfølgelse, fengsling og trakassering, som viser at retten til å elske den man vil ikke er så selvsagt som den burde være.

Menneskerettigheter er en universell forpliktelse vi har overfor hverandre. I flere land i verden kjemper liberalere for retten til å elske den de vil, uansett nasjonalitet, religion eller kultur. Den retten er det verdt å kjempe for. Uansett om kampen aldri blir ferdig.

Vi skal aldri lukke øynene for den utrett som rammer så mange og stilner stemmer. Norge må gå foran.

Fordommer blusser opp

Regjeringen har om mål være et foregangsland i arbeidet med å styrke lhbtiq-personers rettigheter. Dette er også bakgrunnen for at Norge påtok seg å være vertskap for årets IDAHOT + Forum i mai i Oslo.

Dette er en av Europas viktigste arenaer for å sette LHBTIQ-personers rettigheter på dagsorden. Under konferansen i Oslo kom landene til enighet om en politisk intensjonserklæring. Så langt har i alt 20 europeiske land forpliktet seg til: Å iverksette nødvendig tiltak for å sikre og fremme likestilling for LHBTI-personer, å tilgjengelig gjøre ressurser for arbeid med LHBTI og å jobbe for at internasjonale organisasjoner integrerer LHBTI-perspektiver i all sine aktiviteter.

Dette er lovende, og viser at det er krefter som er villige til å jobbe imot holdninger vi dessverre ser blusse opp enkelte steder i Europa. Norge er en aktiv forkjemper for seksuelle minoriteter, både i FNs menneskerettighetsråd, i FNs generalforsamling og på landnivå.

Dette er et sensitivt spørsmål i mange land. Derfor jobber Utenriksdepartementet aktivt med opplysningsarbeid hos sine ambassader. Under FNs kvinnekommisjon i mars 2019 holdt Norges FN-ambassadør innlegg på vegne av kjernegruppen for LHBTI i generaldebatten.

Ingen skal føle at de må flytte for å få frihet, trygghet og aksept.

Kampen fortsetter

Vi håper at vi blir så mange som mulig i årets Pride parade. Fordi vi går for noe større enn oss selv.

Vi går for hverandre, uavhengig av kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller funksjonsnivå. Vi går for at ingen skal føle at de må flytte for å få frihet, trygghet og aksept. Vi går for alle familiene som ikke er helt A4. Vi går sammen for å vise at friheten til å være den man vil alltid vil vinne over kreftene som hevder noe annet.

Og vi vil fortsette å gå, så langt det er nødvendig, for at vi sammen skal oppnå et samfunn hvor alle føler seg fri til å være akkurat den de vil være. Uansett hvem man er og hvem man elsker.

Finnes det en bedre måte å bruke en sommerdag på enn å feire kjærligheten?