Vi begriper ikke hvorfor Beslutningsforum for nye metoder har så lav betalingsvilje for å godkjenne brystkreftmedisinen Trodelvy. Det er pinlig og vondt å se på at Beslutningsforum kommer med et prisforslag som er såpass lavt at motparten ikke engang vil vurdere det.
Nok en gang føler vi at Beslutningsforum mener livene til mange av våre medlemmer ikke er mye verdt. Nok en gang har de gitt avslag på innføringen av Trodelvy.
Dette er en behandling som vil gi brystkreftpasienter med uhelbredelig brystkreft litt ekstra tid med sine nærmeste, og gi dem mulighet til å leve lenger med bedre livskvalitet. Nok en gang er vi rasende på et system som ikke fungerer for pasientenes beste.
Ved vurdering om legemidler skal betales av det offentlige er det noen kriterier som ligger til grunn. 1. Helsegevinst (nytte) 2. Kostnader (ressurser) 3. Alvorlighet av sykdommen (betalingsvilje). Er legemiddelet kostnadseffektivt, gir det verdi for pengene? Har samfunnet råd til det, og er det budsjetteffektivt?
Beslutningsforum konkluderer i altfor mange tilfeller at effekten av legemidlene ikke står i et rimelig forhold til prisen. Hvorfor er betalingsvilligheten i Norge lavere enn i andre sammenlignbare land?
Ser man på oversikten over bruttonasjonalinntekt for 2021 ligger Norge på 3. plass, mens for eksempel Tyskland ligger på 11. plass. Likevel er andelen tilgjengelige legemidler som dekkes av det offentlige helsevesenet på 87 prosent i Tyskland, mens tilsvarende for Norge er 45 prosent.
Da rimer ikke argumentene til Beslutningsforum om at legemidlene er for dyre og at vi ikke har råd til å innføre legemidlene. Da handler det om viljen til å betale, og det synes vi i Brystkreftforeningen er sjokkerende og forkastelig.
For at brystkreftpasienter skal få best mulig og riktig behandling er vi avhengig av forskning, og forskning koster. Vi er avhengige av at legemiddelindustrien hele tiden forsker på og utvikler nye behandlinger. Det må vi være villige til å betale for. Fremskritt koster.
Selvfølgelig er vi avhengig av at legemiddelindustrien ikke overpriser seg og er villige til å forhandle på pris, men det er flaut at Beslutningsforum gir et motbud i prisforhandlinger som er så lavt at leverandøren ikke engang vil vurdere det.
Beslutningsforum sier selv at Trodelvy er et legemiddel de gjerne vil tilby pasienter i Norge. Men igjen mener de at prisen er for høy sett opp mot den dokumenterte nytten.
Studier dokumenterer bedre overlevelse og bedre livskvalitet blant de som har fått behandling, og fagmiljøet i Norge sier at det er beklagelig at de ikke kan tilby Trodelvy til kvinner som har trippel negativ brystkreft med spredning. Trippel negativ brystkreft rammer ofte yngre kvinner.
Småbarnsmødre som trenger å være i så god form som mulig og til stede så lenge som mulig for barna sine. Disse kvinnene har en dårlig prognose og det trengs nye behandlinger og nye behandlingsprinsipper. Trodelvy representerer virkelig et fremskritt i behandlingen av denne pasientgruppen.
Ikke bare er problemet betalingsvillighet, men det er også store utfordringer på tidsbruken i innføring av nye medisiner og behandlinger. En nylig publisert rapport viser at Norge i snitt bruker 443 dager fra et legemiddel blir EU-godkjent til det blir innført i den offentlige helsetjenesten. Dette er mye lengre tid enn naboland som Danmark, Sverige og Finland, som bruker i snitt henholdsvis 191 dager, 320 dager og 329 dager.
Et av mange legemidler som er rammet av tregheten i systemet er Keytruda. Keytruda er et behandlingsalternativ som kan redusere risiko for tilbakefall hos de med trippel negativ brystkreft. For at Keyutruda i det hele tatt skulle få en saksbehandler hos Statens legemiddelverk, tok det nesten 11 måneder. Systemet har satt en maksgrense på at det skal tildeles saksbehandler innen 6 måneder.
Dessverre finnes det mange eksempler på legemidler som blir stående fast i systemet på grunn av lang tidsbruk eller blir ansett som for lite effektive i forhold til pris. Blant annet har Verzenios, et legemiddel som skal forhindre tilbakefall av brystkreft, fått avslag på grunn av pris.
Hvordan kan det forsvares at systemet ikke klarer å overholde sine egne frister? Hvorfor må pasienter som venter på livsviktige medikamenter, som også Beslutningsforum gjerne vil tilby, ikke får tatt disse i bruk fordi de anses for å være for dyre?
Brystkreftforeningen mener det er på høy tid at det legges til grunn nye prioriteringer for innføring av legemidler, at systemet endres slik at saksbehandlingstiden går betraktelig ned og at betalingsvilligheten for livsviktige og livsforlengende legemidler øker.
