Hopp til innhold
Replikk

Framtiden skal ikke styres av særinteresser

Nord-Norge-banen vil ha svært positive ringvirkninger for kystnasjonen Norges havner.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen, Tromsø kommune, og fylkesordfører, Kristina Torbergsen, Troms fylke (Ap)

Som Arbeiderpartipolitikere er vi glade for at det ikke er havnedirektører som skal drive samfunnsbygging og samfunnsutvikling alene i nord, skriver kronikkforfatterne. (Bildet er fra høstens valgvake)

En moderne Nord-Norgebane er det viktigste enkeltprosjektet for å bygge infrastruktur for fremtida, for både forsvar, beredskap, gods og bolyst. Havnedirektørene som taler for sine særinteresser, tar feil når de i en kronikk på NRK Ytring mener noe annet.

Det er utvilsomt riktig at utviklingen på havner, elektrifiseringen av skipsfarten og investering i sjøtransport er svært viktig i kystnasjonen Norge. Spesielt ivrer vi for at utslippene i sektoren må kraftig ned. Det haster med elektrifisering og grønt drivstoff.

«Det må politisk vilje og ambisjoner til for å se utover sin sektor.»

Det er likevel med stor forbauselse vi leser at havnedirektørene går imot et samlet krav fra nord om kraftfull utbygging av både veg-, bane- og havner. De som leser dette må også lure på hvorfor havnedirektørene ikke har fulgt med i debatten om nylige framlagte KVU-er og prosessen med kommende NTP.

Som Arbeiderpartipolitikere er vi glade for at det ikke er havnedirektører som skal drive samfunnsbygging og samfunnsutvikling alene i nord.

Det må politisk vilje og ambisjoner til for å se utover sin sektor.

Det har ikke minst fagetatenes styring av konsekvensutredningene om transportbehov og Nord-Norgebanen vært et tydelig bevis på.

Statens vegvesen vil gjerne bygge vei. Havnedirektører vil gjerne ha mer til seg.

«Vi politikere må se den høyere himmelen.»

Det er kanskje ikke så rart å være opptatt av sin sektor, men med brask og bram konkluderer havnedirektørene og Norske Havner at de har et svar, som vi alle lengter etter i nord, hadde det bare vært så enkelt:

Andre (utover godstransporten og sjømaten) transportbehov i nord kan løses gjennom miljøvennlig sjøtransport – via autonome skip på batteri eller hybride løsninger, foreslår de.

Det er på høyde med forslag om førerløse vogntog på vinterføre langs sjømatkorridorer i nord. Korridorer som fagetatene har fått bestilling i å løfte. Og som de på tross av politisk vilje setter kjepper i hjulene for.

Havnedirektørenes jobb er å sette fart på en grønn omstilling i skipstrafikken. Den jobben går for sakte.

Kanskje de skal bruke ressursene sine der?

«Nord-Norge-banen blir et samfunnsmessig prosjekt som bygger hele landet.»

I Nord-Norge blir vi bedt om å velge mellom ulike transportløsninger. Det er ingen andre landsdeler som må gjøre det samme. Det er ingen andre landsdeler som får et makstak i bevilling som man kan smøre tynt utover.

Nå er det heller ikke fagetatenes jobb å tenke samfunnsutvikling eller ha ambisjoner.

Det var ikke fagetatene Kyllingmark lyttet til da han åpnet kortbanenettet.

Det var ikke fagetatene og samfunnsøkonomisk nytte man tenkte på da man bygget Bergensbanen.

Vi politikere må se den høyere himmelen.

Vi trenger ikke se langt.

Vi kan se til Nord-Sverige. Der skal det investeres for 1000 milliarder svenske kroner de neste årene.

Nato blir forsterket med våre naboer i Øst.

Totalforsvarskommisjonen og forsvarskommisjonen peker på behovet for både befolkning i nord, økt beredskap og redundans for transport i nord.

Nord-Norge-banen blir et samfunnsmessig prosjekt som bygger hele landet, og den vil også ha svært positive ringvirkninger for kystnasjonen Norges havner.

LES OGSÅ: