Parisavtalen forplikter Norge og 196 andre land til å begrense global oppvarming til «godt under to grader». Skal målet nås må de globale klimagassutslippene halveres innen 2050. Mot slutten av århundret må utslippene nærme seg null.
Dit kommer vi ikke uten omfattende bruk av CO₂-fangst og lagring, såkalt CCS. Både FNs klimapanel og Det Internasjonale Energibyrået IEA sier at CO₂-fangst er helt nødvendig for å oppnå utslippskuttene som trengs.
Teknologien må tas i bruk
Norge har under skiftende regjeringer tatt en lederrolle i det internasjonale arbeidet med å utvikle løsninger for CO₂-fangst og lagring. På Mongstad har vi verdens største og mest avanserte testsenter for CO₂-fangstteknologi. Forskningsprogrammet CLIMIT finansierer prosjekter både i Norge og Europa. Siden 1996 har Statoil fanget og lagret CO₂ fra Sleipner-feltet, og senere på Snøhvit.
Forskning og utvikling har demonstrert at det finnes ulike effektive teknologier for å fange CO₂, og at det er mulig å bygge trygge lagre. Men skal CCS tas i bruk i omfanget som trengs for å nå togradersmålet, må kostnadene reduseres. Det oppnås ikke bare gjennom forskning. Teknologien må tas i bruk flere steder, i full skala.
Industrien må med
Særlig er det viktig å få demonstrert bruk av CCS-teknologi i industrien. Globalt står industrien for 25 % av CO₂-utslippene, og mange industrier – som sement – har i praksis ingen alternativer til CO₂-fangst dersom utslippene skal ned.
Siden 2015 har staten samarbeidet med tre industriaktører, Yara på Herøya, Norcem i Brevik og Fortum og Oslo Kommunes Klemetsrudanlegg om å utvikle fullskala CO₂-fangst fra norske industrianlegg. Viljen til omstilling og investering som industrien har vist ved å satse på CCS, er et godt eksempel på det beste med norsk næringsliv. Samtidig som disse tre er i gang med å prosjektere CO₂-fangst, arbeider Statoil, Shell og Total med å utvikle Europas første sentrallager for CO₂ på norsk sokkel.
Med disse prosjektene har vi mulighet til å etablere en helhetlig infrastruktur for fangst, transport og lagring på norsk sokkel. En infrastruktur som flere enn den eller de valgte fangstaktørene kan koble seg på i fremtiden.
Styrker konkurranseevnen
Forutsetter vi at vi skal holde oss innenfor togradersmålet, vil klimapolitikken måtte strammes inn betydelig. Da vil tilgang til infrastruktur for CO₂-fangst kunne bli et konkurransefortrinn for norske industribedrifter. Med et offentlig og privat marked som etterspør utslippsfrie produkter, som lavkarbon sement, øker fortrinnet og muligheten for lønnsomhet.
I vår skal Stortinget behandle fremtiden for det norske fullskala-prosjektet. Norge er en ledende teknologi- og industrinasjon og en betydelig petroleumsprodusent.
Vi har mye å tjene på å satse videre på utviklingen av kostnadseffektiv CCS-teknologi. Og vi har et ansvar, som et rikt land, til å bidra med å utvikle teknologien verden trenger for å stanse klimaendringene før det er for sent.
Følg NRK Debatt på
