Ole Gunnar Solskjær er blitt manager i verdens mest prestisjetunge liga. Noen mener den også er verdens beste. Bare én norsk trener har vært manager på øverste nivå i England tidligere, nemlig undertegnede for snart 15 år siden.
La det være sagt med en gang; jeg er ikke i posisjon til å gi Ole Gunnar en masse gode råd om hva han bør eller ikke bør gjøre. På mange måter har Ole Gunnar bedre forutsetninger enn meg for å lykkes, for det første kjenner han kulturen etter mange år i Manchester United, for det andre får han noe gratis på bakgrunn av den status han har som spiller i samme klubb.
Dette er en god kompensasjon for relativ liten erfaring som trener på høyt nivå; kun tre sesonger i Tippeligaen med Molde.
LES OGSÅ: Intervju med Drillo
Likheter og forskjeller
Det er mange forskjeller på Tippeligaen og Premier League. En ting er naturligvis nivået, en annen er «trøkket». Tippeligaen er det stort sett bare nordmenn som bryr seg om, mens Premier League tiltrekker seg oppmerksomhet fra nesten hele verden.
Likevel er det flere likheter enn forskjeller, hverdagen på treningsfeltet er stort den samme og det dreier seg om stort sett samme treningsmengde og samme treningsmetoder. Det dreier seg om planlegging og det dreier seg om å få et profesjonelt grep på spillegruppa, bli tidlig kjent med rollestrukturen: formelle og uformelle ledere, klovner, unnasluntrere og så videre.
Generelt er det større avstand mellom trener og spiller i England enn i Norge. Det henger sammen med at det engelske samfunnet har tydeligere autoritære trekk enn det norske. Men dette kjenner Ole Gunnar fra egen erfaring.
Ett råd
Hvis jeg skulle våge å gi Ole Gunnar et godt råd måtte det være følgende: Sett deg godt inn i klubbens historie, både fotballmessig og sosiologisk! Det er viktig for hvordan framtida planlegges.
Ole Gunnar har naturligvis egne ideer om hvordan ting skal gjøres, men de må ta hensyn til klubbens kultur. Selv burde jeg nok vært litt mer forberedt på den engelske kulturen enn det jeg var.
Forholdet til omverden er også viktig og kan bli helt avgjørende, i tillegg til spillerne dreier det seg om støtteapparatet, ledelsen, supporterne og i en viss grad også media. Mitt inntrykk av Ole Gunnar, ikke minst på bakgrunn av hva han har gjort i Molde, er dette en av hans sterkeste sider. Men han har noen utfordringer, for det første var mange av supporterne sterkt uenig i at forgjengeren fikk sparken og for det andre har en eksentrisk og uberegnelig klubbeier (det er i alle fall slik han er framstilt i pressen).
Nå gjelder det å overleve
Når dette skrives har Ole Gunnar fått den drømmestarten han ønsket seg, 2–1 over Newcastle i FA-cupen. Og det er til syvende og sist det alt dreier seg om, nemlig resultater. Det er naturligvis slik at hvis du gjør en god jobb, så øker også sjansene for gode resultater, men det er ingen garanti og særlig ikke på kort sikt. Tilfeldigheter, eller marginer som det også kalles, kan avgjøre opp- og nedrykk, sparken eller heltedyrkelse.
I den situasjonen Cardiff er nå, er det en eneste ting som teller, nemlig å overleve i den øverste divisjonen. Så kan man på lengre sikt forsøke å legge grunnlaget for et stabilt og godt Premier League-lag.
I dagens situasjon vil det også dreie seg om fornuftige kjøp og salg, og her har også Ole Gunnar noen erfaringer å dra nytte av. Det har vært spekulert i eventuelle overganger fra Molde til Cardiff. Jeg kan ikke tenke meg at det kan bli mange, men dette har Ole Gunnar større forutsetninger enn meg til å vurdere.
Spesielt og ekstremt
Ole Gunnar er i startfasen av en forhåpentligvis lang og spennende trenerkarriere. Hvor avgjørende oppholdet i Cardiff vil være er umulig å si. Livet som trener er veldig spesielt, det er ekstremt her og nå-orientert, det bør ikke legges femårsplaner, du kan få sparken neste uke.
Som en kollega av meg fra Trondheim pleide å si: de viktigste kampene er de som ikke er spilt. Derfor er jeg veldig spent på Cardiff–West-Ham til helga.
Lykke til, Ole Gunnar!
