Hopp til innhold
Kommentar

For mange hvite venner

En overraskende Oscar-nominasjon har satt i gang en rasende debatt om Hollywood, hudfarge, penger, og mektige nettverk.

KONTROVERSIELL: Skuespiller Andrea Riseborough fikk en overraskende Oscar-nominasjon, som mange mener gikk på bekostning av svarte skuespillere.

KONTROVERSIELL: Skuespiller Andrea Riseborough fikk en overraskende Oscar-nominasjon, som mange mener gikk på bekostning av svarte skuespillere.

Foto: MAJA SMIEJKOWSKA / Reuters

En ganske ukjent skuespiller er nominert til Oscar, mot alle odds. Britiske Andrea Riseborough har i mange år vært dyktig og hardtarbeidende, men ofte henvist til biroller, mens de store stjernene har lyst i forgrunnen.

Så fikk hun en stor hovedrolle, i den lille dramafilmen «To Leslie», men den er det nesten ingen som har sett. Det kan det bli en endring på etter at Riseboroughs navn til alles forfjamselse ble lest opp som en av de fem nominerte i Oscar-kategorien beste kvinnelige skuespiller.

Mange var overrasket, og mange var rasende.

Hvorfor det?

ENDELIG HOVEDROLLE: Men det var svært få som så Andrea Riseboroughs innsats i "To Leslie".

ENDELIG HOVEDROLLE: Men det var svært få som så Andrea Riseboroughs innsats i «To Leslie».

Foto: AP

Overraskelsen skyldes at det er ekstremt vanskelig å bli Oscar-nominert uten et stort filmstudio og et svært markedsføringsapparat i ryggen. Prisene skal i alle fall i teorien gå til årets beste skuespillere og filmskapere.

Men i praksis foregår det et kostbart strategisk spill bak de strålende smilene og de glitrende diamantene på den røde løperen. Filmstudioene jobber beinhardt for at de stemmeberettigete medlemmene av The Academy of Motion Picture Arts and Sciences, som deler ut Oscar-prisene, skal velge å se akkurat deres film – og like det de ser.

I praksis foregår det et kostbart strategisk spill.

I månedene før nominasjonene blir offentliggjort er derfor skuespillerne som studioene satser på, påfallende ofte å se – i sofaen til talkshowvertene, på magasinforsidene, på store reklameplakater i Los Angeles. Det holdes egne visninger og fester med de håpefulle filmskaperne og skuespillerne til stede. Alt dette koster penger. Og små, uavhengige filmer kan som regel bare glemme å nå opp.

Men om Andrea Riseborough ikke hadde penger, så hadde hun berømte venner, som likte henne og som ville at hun skulle bli nominert. De takket ja da teamet bak «To Leslie» ba om hjelp til å organisere visninger og skape blest rundt hovedrollen. Gwyneth Paltrow kalte filmen et mesterverk.

HJALP TIL: Gwyneth Paltrow kalte "To Leslie" et mesterverk.

HJALP TIL: Gwyneth Paltrow kalte «To Leslie» et mesterverk.

Foto: MARIO ANZUONI / Reuters

Kate Winslet stod på scenen med Riseborough og hyllet henne for «kanskje den beste kvinnelige rolletolkningen jeg har sett».

Det pågikk en slags grasrotkampanje i sosiale medier, i den grad Hollywood-eliten kan sies å ha noe som helst med gress og røtter å gjøre. Og kampanjen førte frem.

Så David fikk innpass i en gjeng som vanligvis bare er åpen for goliater. Så langt så vel, eller hva? Nei?

HJALP OGSÅ TIL: Kate Winslet stod på scenen sammen med Andrea Riseborough og hyllet rolleinnsatsen hennes.

HJALP OGSÅ TIL: Kate Winslet stod på scenen sammen med Andrea Riseborough og hyllet rolleinnsatsen hennes.

Foto: TOBY MELVILLE / Reuters

For hver skuespiller som slipper inn er det skuespillere som blir stående utenfor. Og i år var det to kvinner som alle trodde ville bli nominert i Riseboroughs kategori som ikke ble det: Viola Davis for «The Woman King», og Danielle Deadwyler for «Till». Begge er svarte.

Konsekvensen av utelatelsen av Davis og Deadwyler er at kategorien «beste kvinnelige skuespiller» er helt uten nominerte med afrikansk-amerikansk bakgrunn. Dette fyrte opp den delen av filmbransjen som lenge har hevdet at Oscar-prisene overser svarte filmskapere og skuespillere. Og det fyrte, ikke minst, opp sosiale medier. Mange trakk frem det urimelige i at den eneste svarte kvinnen som til dags dato har vunnet Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, er Halle Berry, som vant for «Monster’s Ball» i 2002.

UTELATT: De fleste trodde Viola Davis ville få sin femte Oscar-nominasjon for hovedrollen i "The Woman King".

UTELATT: De fleste trodde Viola Davis ville få sin femte Oscar-nominasjon for hovedrollen i «The Woman King».

Foto: RICARDO MORAES / Reuters

Det ble påpekt at Davis og Deadwyler hadde gjort alt riktig – de hadde vært synlige, promotert filmene sine, vært på alle festene – og at de likevel ikke kunne bli nominert fordi Hollywood-nettverket heller ville omfavne en hvit kvinne. Dette fikk Riseboroughs forsvarere til å ta kraftig til motmæle.

For dem var nettopp noe av problemet at nominasjonene som regel går til studioenes utvalgte kandidater. Og at det kanskje ikke tar seg så godt ut å si at en som har spilt spillet riktig, burde bli nominert fremfor en som ikke hadde penger til å være med på leken.

Det interessante ved den hissige debatten var at den viste frem to helt ulike syn på hva makt er.

OVERRASKET ALLE: Da skuespillerne Riz Ahmed og Allison Williams offentliggjorde årets Oscar-nominasjoner, var Andrea Riseborough den store overraskelsen.

OVERRASKET ALLE: Da skuespillerne Riz Ahmed og Allison Williams offentliggjorde årets Oscar-nominasjoner, var Andrea Riseborough den store overraskelsen.

Foto: VALERIE MACON / AFP

For Andrea Riseboroughs forsvarere, er hun den avmektige. Hun er en oversett Askepott som likevel klarte å komme seg inn på ballet. Og hun er et symbol på at det ikke bare er pengene som rår, at det er mulig å få anerkjennelse fra Oscar-akademiet hvis rollen din gjør sterkt nok inntrykk.

For de som er sinte på vegne av Davis og Deadwyler, er det motsatt. Riseborough er mektig. Hun har kanskje ingen fet konto eller dyr pr-kampanje. Men hun har mektige, hvite venner – og kan komme seg oppover ved hjelp av uformelle sosiale stiger som ikke ville vært tilgjengelige for en svart skuespiller.

Hun har kanskje ingen fet konto eller dyr pr-kampanje. Men hun har mektige, hvite venner.

Sosiale medier ble en ryktebørs, der det ble påstått at Riseboroughs støttespillere hadde grepet til ufine midler for å promotere henne. De skulle ha kontaktet Akademimedlemmer direkte og gjengitt anmeldelser som sammenlignet Riseborough med andre kvinnelige skuespillere, noe som er forbudt i henhold til Oscar-prisenes regelverk.

Det ble så mye at Akademiet selv åpenbart følte at dette gikk på omdømmet løs. De gjorde det i alle fall klart at de ville undersøke om de som promoterte «To Leslie» hadde brutt noen regler. Denne uken konkluderte de med at Riseborough fikk beholde nominasjonen sin, men at de hadde sett «bekymringsfull» aktivitet på sosiale medier, som de ville ta opp direkte med avsenderne.

Og der står saken enn så lenge. Hva angår den eminente Viola Davis, så har hun vært nominert til Oscar fire ganger tidligere, og vunnet en gang, for beste kvinnelige birolle, i 2017. Ingen blir rystet om hun en gang blir den andre svarte kvinnelige skuespilleren som vinner hovedrolleprisen.

UTELATT: Danielle Deadwyler hadde en stor mulighet til å bli Oscar-nominert for filmen "Till", om det grufulle drapet på en svart fjortenåring i 1955.

UTELATT: Danielle Deadwyler hadde en stor mulighet til å bli Oscar-nominert for filmen «Till», om det grufulle drapet på en svart fjortenåring i 1955.

Foto: Damian Dovarganes / AP

Skuffelsen er nok større for Danielle Deadwyler, som er mindre profilert. Hun hadde en sjelden sjanse med rollen i «Till», som gjenforteller den grusomme sanne historien om drapet på fjortenåringen Emmett Till i 1955.

Og Andrea Riseborough vil for alltid ha en asterisk etter navnet sitt, plassert der av de som mener hun ble nominert på bekostning av andre. Det er en sak som handler om tre kvinner som er veldig gode i jobben sin, men som likevel har påfallende mange tapere.