Kommentar

Folk kan for lite om egen økonomi – det kan være et demokratisk problem

En halv million nordmenn sliter med økonomien. Slik burde det ikke vært.

Kredittreklame
Foto: Montasje

Omtrent 500.000 nordmenn er enten på grensen til å komme i økonomiske vanskeligheter, eller er allerede i økonomisk trøbbel.

Det viser en fersk undersøkelse fra Sifo, utført av Elaine Kempson & Christian Poppe ved Oslo Met.

Ifølge undersøkelsen sliter 10 prosent av befolkningen med å betale regninger. De har mye gjeld, der en kjedelig kombinasjon av kredittkortgjeld, forbrukslånsgjeld og misligholdte lån har ført mange dypt inn i uføret.

Dette «tiprosentssamfunnet» kjennestegnes blant annet av at:

  • Mange av dem er arbeidsledige
  • De har lav inntekt
  • De har betalingsproblemer
  • De sliter med å tilpasse forbruket sitt etter inntekten sin

Det siste punktet er kanskje særlig interessant. Dette er en gruppe som preges av at de bruker mer penger enn de får inn, og dermed kastes de inn en svært uheldig gjeldsspiral.

Skiller oss ut

Sammenlignet med andre land i Sifo-undersøkelsen skiller Norge seg ut med et svært høyt forbruksnivå. Vi bruker penger mer impulsivt, som lett kan føre til at man mister oversikt og kontroll. Den lette tilgangen på lån og kreditt bygger opp under dette, ifølge Sifo.

Tidligere Sifo-undersøkelser viser at selv når man kommer i vanskelig økonomisk situasjon er det en treghet, kanskje også motvilje, før man tar konsekvensene og strammer inn. Da kan det for noen være for sent.

Kultur for lån

Norge har en unik kultur for lånefinansiert velferd, og vi har svært mye gjeld. Over mange år har gjeldsveksten vært langt høyere enn inntektsveksten, slik at gjeldsgraden har økt.

Dette bekymrer norske myndigheter, som nå strammer grepet om den norske gjelden. Sist ut er et av de kraftigste virkemidlene for å stagge nordmenns låneopptak, nemlig gjeldsregisteret.

Gjeldsregisteret gir for første gang bankene mulighet til å se en samlet oversikt hvor mye vi har i kredittkortgjeld og forbrukslån – såkalt usikret kreditt.

Lyver for banken

Målet er å hindre nordmenn i å ta opp mer usikret kredittgjeld enn de klarer å håndtere.

Det nye gjeldsregisteret gjør det for eksempel umulig for folk å holde tilbake informasjon om hvor mye forbrukslånsgjeld de har når de søker om enten boliglån eller ny forbrukslånsgjeld.

Det betyr altså at endel nordmenn som er i en presset økonomisk situasjon per i dag lyver for banken, og dras enda dypere inn i gjeldsspiralen.

Mangler kunnskap

At myndighetene nå prøver å gjøre noe med dette er bra. Men spørsmålet jeg stadig må stille meg er hvorfor. Hvorfor er det slik? Hvordan kom vi hit?

Et av mest åpenbare svarene er nok dessverre mangel på kunnskap.

Ofte møter jeg høyt utdannede folk med ekstremt stor kunnskap om for eksempel politikk, litteratur eller sport.

Når det kommer til økonomi, så trekker de seg: «Dette kan jo ikke jeg noe om», sier de.

Bare veldig trist

For noen uker siden snakket jeg med en som lurte på om jeg visste hvilken rente jeg hadde på boliglånet mitt.

Da jeg svarte bekreftende på det, ble han skuffet over at noe han hadde funnet ut ikke overrasket meg, nemlig at man enkelt kan prute på boliglånsrenten sin og spare mye penger på det.

Jeg tenkte først at det var litt morsomt, men det er jo faktisk ikke er gøy i det hele tatt. For når man tenker på den halve millionen nordmenn som sliter med økonomien er det bare veldig trist.

Det er stor sannsynlighet for at denne gruppen har lav kunnskap om hvordan man gjør gode økonomiske beslutninger.

Skal inn i læringsplanen

Privatøkonomi skal i større grad inn i læringsplanen fra 2020. Det er på høy tid. Folk bør settes i stand til å ta vare på seg selv økonomisk, og til å ta gode økonomiske valg.

Kanskje bør staten ta enda mer ansvar for å sette egne borgere i stand til å ta best mulig vare på seg selv. En løsning kan være at dagens unge får enda mer praktisk kunnskap inn i skolen. Alt fra hvordan man søker jobb, skriver CV, søker lån eller regner på renter.

Er man ikke opplyst, kan man ikke ta gode valg.

Vet ikke hva renter betyr

Denne uken møtte vi Ted Emil Lødding (30), som har slitt med mye gjeld og har vært deltager på TV3-programmet Luksusfellen. Han er svært åpenhjertig om situasjonen, har nå kommet seg ut av gjeldsspiralen og har fast jobb.

Da jeg spurte ham om han følte at han selv kunne nok om økonomi til å gjøre gode valg svarte han:

«Nå er jeg tretti år, og jeg forstår fortsatt ikke hva renter betyr. Si at jeg låner 200.000 kroner, og så har man alt som står i smått. For eksempel 2,3 prosent i renter. Jeg vet det betyr mer penger til dem, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal betale tilbake. Det skulle jeg ønske det var mer om i skolen. Lån, renter, økonomi og generelt».

Han er garantert ikke alene om det.

Man kan faktisk stille spørsmålet om det er et demokratisk problem at mange i Norge ikke har kunnskap nok til å ta de beste valgene om egen økonomi.