At bloggeren Peder Jensen – kjent som Fjordman – fikk pengestøtte fra Fritt Ord, har ført til debatt. Selvsagt. Snorre Valen, Anne Holt og andre har reagert på at bloggeren fikk penger, og selv reagerer han på kritikken gjennom et forsøk på å slå en vits. Jensen kan fortelle oss at han aksepterer å bli sammenlignet med Darth Vader eller Sauron, men at han helst ikke vil sammenlignes med Gollum, for Gollum har så stygge tenner.
For en gangs skyld kan jeg gi Jensen rett: Gollum har stygge tenner. Jensen har imidlertid et problem. Problemet er at noen av oss faktisk har lest hva han har skrevet. Det gjør det litt vanskelig for ham å kunne løpe bort fra det, mens han later som om han bare er en stakkars innvandringskritiker, en forfulgt mann på høyresiden, stadig vekk kneblet, både i avisspalter og nå sist gjennom å få påspandert et skrivestipend fra Fritt Ord.
Det gjør det også litt påfallende at han synes så ille om Gollum-sammenligninger, for selv har han ikke nølt det aller minste med å sammenligne muslimer med orker.
Det er etterhvert flere som har forsøkt å få svar fra Jensen på hva han egentlig mener med det han skriver. Øystein Hetland stilte flere spørsmål i Dagbladet. Simen Sætre har stilt sentrale spørsmål flere ganger, sist i Morgenbladet. De er verdt å gjenta, men noen flere kan godt legges til.
«Fiendtlige fremmede»
I sitt essay «Why Islam Must Be Expelled From The West» skriver Jensen at «islam og de som praktiserer islam må fjernes fullstendig og permanent fra alle vestlige land». Han presenterer potensielle innvendinger, som at det skulle kunne føre til krig, som han raskt avfeier. Han sier også at det egentlige problemet i Vesten kan betraktes å være «masseinnvandring og multikulturalisme fremmet av våre forræderiske eliter», og at islam sådan bare er en «sekundærinfeksjon».
Konklusjonen er at muslimer er øverst på listen over «fiendtlige fremmede» som ikke hører hjemme i europeiske nasjoner. Det Jensen ikke skriver noe om er hvordan denne fjerningen skal foregå.
Nå når han er aktiv i avisdebatter, kan han kanskje fortelle oss dette: Hvordan skal muslimer deporteres en masse fra Europa? Hvor skal de deporteres til? Hva skal gjøres med norske muslimer? Tror Jensen at en slik massedeportasjon kan foregå fredelig, og uten omfattende menneskelige lidelser? Og hvilke andre «fiendtlige fremmede» er det han også ønsker å bli kvitt?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
«Anti-hvite» ledere
I sitt essay «Preparing for Ragnarök» trekker Jensen veksler på ideologen Guillaume Faye, en representant for den franske nouvelle droite-bevegelsen. Han peker på Fayes bok L'Archeofuturisme, som delvis er en ideologisk tekst, delvis en slags science fiction-fortelling lagt til 2083. Fayes mål med boken er å legge grunnlag for «revolusjonær handling grunnet i, men ikke alltid knyttet til tradisjon». Jensen finner åpenbart Fayes betraktninger fascinerende nok til å bruke betraktelig plass på å gjengi dem, før han selv slår fast at det trengs en mental revolusjon. Denne mentale revolusjonen er – ifølge Jensen - «bare mulig gjennom en gigantisk krise, et voldelig sjokk, som allerede er på vei».
Skylden for dette legger Jensen blant annet på våre påstått «anti-hvite» politiske ledere. Så slår han fast at den eneste måten europeisk sivilisasjon på ny kan blomstre er om man har «store områder som spesifikt er dedikert for mennesker av overveldende demografisk europeisk bakgrunn», blant annet fordi man ellers vil få blanding. Videre sier han at slike områder må gjenskapes dersom de idag har gått tapt, fordi «ideer betyr noe, men kultur primært følger gener».
Da blir det naturlig å spørre Jensen: Hvilke områder er det han mener at idag har gått tapt, og hvordan mener han at de skal gjenskapes? Videre kan man spørre hvilke politiske implikasjoner hans oppfatninger rundt faren for genblanding har.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Hva med demokratiet?
Jensen går ofte til knallharde angrep på EU. Han har imidlertid også gått til angrep på USA, som han påstår at er dedikert til å spre «genetisk kommunisme verden rundt, spesielt til land med hvite majoriteter». I sin bok Defeating Eurabia låner Jensen plass til en britisk blogger som beskriver dette som «en eksistensiell krig», og som også sier at «dersom dette betyr at vi må suspendere det parlamentariske demokratiet», ja, så må vi gjøre det.
Selv skriver Jensen i essayet «Flaws of Democracy» at et minstekrav til et politisk system er at det må sørge for «nasjonens overlevelse og deg og din slekts videre eksistens», og han mener at vestlige demokratiet idag ikke gjør dette. Følgelig konkluderer han med at «[v]i må forstå at demokratiet er et verktøy for å nå et spesifikt mål, ikke et mål i seg selv», og med at det kanskje ikke er det eneste man trenger i verktøykassen. I essayet «The Coming Crash» etterlyser han Frankrikes revolusjonære arv, og konkretiserer: «Kanskje er det en mini-Karl Martell som gjemmer seg et sted. Dersom dette er tilfelle, bør han helst dukke opp snart».
Dette leder til følgende spørsmål: Mener Jensen at demokratiet ikke er et mål, men et verktøy som bør settes til side i dagens situasjon? Hvilke andre verktøy er det han tenker seg? Anser Jensen at en revolusjon er nødvendig for «nasjonens overlevelse»?
Jeg regner selvsagt ikke med at Jensen vil svare denne gangen heller, siden han så langt konsekvent har veket unna spørsmålene, og i den bredere offentligheten ynder å fremstille seg selv som innvandringskritiker og som offer.
Om han svarer, kan det imidlertid godt tenkes at vi får svaret på spørsmålet Jensen stilte i sitt innlegg på NRK Ytring 20. juni, nemlig «hva er ekstremt?».
