Fra nyttår mister Norge et viktig oppslagsverk for medisiner til barn. Leger trenger naturligvis tilgang til oppdatert og god informasjon når de skriver ut medisiner. For barn er dette vanskelig fordi mange legemidler ikke omtales i «Felleskatalogen». Derfor har British National Formulary for Children (BNF-C) lenge vært brukt i landet vårt som et slags «barnas Felleskatalog». Bortfall av BNF-C øker risikoen for feil og misforståelser. Dette har skapt bekymring i fagmiljøene. I bunn og grunn er det et pengespørsmål. Vi utfordrer derfor helsepolitikerne til å ta ansvar.
Barns legemiddelbruk foregår uten godkjenning
Barns bruk av legemidler innebærer flere og større risikomomenter enn hos voksne. Mange må brukes uten godkjenning fra myndighetene og omtales derfor ikke i «Felleskatalogen».
Hvorfor er det sånn? En viktig årsak er at legemidler stort sett forskes frem gjennom studier på voksne. Forskning på barn er tidkrevende og kostbart, og ble lenge oppfattet som etisk utfordrende. Derfor mangler mange legemidler det forskningsgrunnlaget som trengs for offisiell godkjenning. Likevel må de brukes fordi barna trenger dem.
Slik bruk skjer gjennom unntak i regelverket, og må bygge på erfaring, generell kunnskap og den forskningen som finnes. Et kompliserende element som barneleger daglig strever med, er at mange godt utprøvde legemidler likevel ikke finnes i normalt salg i Norge. Vi tror dette skyldes at ingen kommersielle aktører har sett seg tjent med å tilrettelegge for salg i Norge. Markedet er lite, kostnadene for høye og inntjeningen for liten.
Aktsomhet forutsetter tilgang til informasjon
Lovbestemt utøvelse av aktsom behandling av syke barn krever tilgang til oppslagsverk som i detalj beskriver trygg bruk av alle legemidler, spesielt når behandlingen må foregå uten myndighetsgodkjenning. Bruk av legemidler som mangler slik godkjenning er utfordrende å beskrive i offentlige norske legemiddelkataloger.
Derfor blir internasjonal litteratur helt avgjørende. Slik litteratur krever abonnementer, kvaliteten varierer og behandlingsvalgene kan være annerledes. Valg av oppslagsverk må derfor tenkes nøye gjennom, og det er vesentlig at vi velger det samme for hele landet.
Hvis Helse Nord velger ett og Helse Sør-Øst et annet, kan bagatellmessige forskjeller skape unødvendig usikkerhet og risiko. Tilgangen må være gratis og uavhengig av bosted, yrke og inntekt, og gjelde for alle som er involvert i barns legemiddelbehandling; det vil si leger, sykepleiere, farmasøyter, foreldre og barna selv.
Aktsomhetskravet er selvsagt og gjelder alt helsepersonell. Etter vårt skjønn har myndighetene et like selvsagt «sørge-for-ansvar» for kvalitetssikrede kunnskapskilder.
«Barnas felleskatalog»
British National Formulary for Children (BNF-C) beskriver bruk av legemidler til barn ned til den minste detalj; også slik bruk som mangler myndighetsgodkjenning. BNF-C er kvalitetssikret av fagmiljøene i Storbritannia, og utarbeidet av barneleger, farmakologer og farmasøyter. Regjeringens Legemiddelmelding fra 2015 omtaler derfor BNF-C som et viktig verktøy.
Helsebiblioteket skal sørge for åpen nasjonal tilgang til viktige kunnskapskilder, og har derfor i mange år administrert tilgang til BNF-C. Bruken har vært like enkel for farmasøyten på Rikshospitalet som for kommunelegen i Askvoll.
Finansieringen har variert, men fra 2016 tilkom en voldsom prisøkning. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn (Nettverket) valgte å betale for alle sykehus med barneavdeling, mens fri tilgang forsvant for alle andre. For 2017 finnes det i øyeblikket ingen midler.
Fagmiljøene er enige
Nettverket, Helsebiblioteket, Statens Legemiddelverk, Helsedirektoratet, Norsk Barnelegeforening, Norsk Barnesykepleierforening, Norges Farmaceutiske Forening, Sykehusapotekene, RELIS og Norsk Legemiddelhåndbok mener at BNF-C er det internasjonale oppslagsverket som best tjener norsk behov. Konklusjon fra et møte i februar var entydig:
Norge har behov for kvalitetssikret informasjon om alle typer legemidler som benyttes til barn, også bruk utenfor myndighetsgodkjenning. Slik informasjon må være åpent tilgjengelig for alle, uavhengig av yrkesgruppe, arbeidssituasjon, inntekt og bosted. BNF-C er godt innarbeidet i norsk barnemedisin og tilgang bør sikres inntil alternative og mer stabile ordninger er på plass.
Møtet instruerte Nettverket om å søke midler over statsbudsjettet for å gjenopprette åpen norsk tilgang til BNF-C, eller bygge opp et tilsvarende norsk alternativ. Saken har senere blitt belyst i mange fora, endog i Stortingets spørretime hvorpå ministeren svarte at han ville ivre for å finne egnete løsninger. Likevel ble ikke barnas behov for trygg og robust legemiddelinformasjon tatt hensyn til i statsbudsjettet.
Det trengs rundt 2 millioner kroner for å videreføre nasjonal tilgang til BNF-C etter 1. januar 2017. Aktsomhetskravet er åpenbart og uendret. Vi savner en strategi fra myndighetene.
FØLG DEBATTEN PÅ OG
