Hopp til innhold
Kronikk

Et vinnerlodd for gode gjerninger

Et postkodelotteri kunne med liten risiko gi norsk frivillighet sårt tiltrengte penger – uten at det koster en krone over statsbudsjettet.

Rigmor Aasrud på Slottsplassen, vinter

Rigmor Aasrud tar feil når hun hevder at norsk frivillighet skulle trues av postkodelotteriet, mener kronikkforfatterne.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

De siste dagene har nordmenn kunne lære et nytt ord: postkodelotteriet. Fra Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud i fredagens Politisk kvarter kunne vi nærmest få inntrykk av at det vil true norsk frivillighet hvis dette konseptet etableres i Norge. Vi er overbevist om at det motsatte er tilfelle.

Holdes utenfor lotteriinntektene

Organisasjonslivet i Norge er stort, både i antall årsverk og i frivillige dugnadstimer. Organisasjonene løser store og små utfordringer – for mennesker og dyr, liv og helse, miljø og utvikling – som det offentlige ikke makter å løse alene.

Samtidig er det vanskelig for disse organisasjonene å skaffe god og langsiktig finansiering til å drive arbeidet. Mange organisasjoner får tilskudd til sitt arbeid via spilleinntektene til Norsk Tipping, men langt flere holdes utenfor lotteriinntektene uten noen god begrunnelse.

I dag er det bare Norsk Tipping som har lov til å drive lotterivirksomhet i Norge, men den nye regjeringen har indikert vilje til å åpne for flere private lotterier. Postkodelotteriet har i lengre tid søkt om etablering i Norge. Det er et privat lotteri, som har utviklet seg til å bli verdens nest største bidragsyter til ideelle organisasjoner. Siden oppstarten i 1989 har lotteriet generert mer enn 40 milliarder kroner til viktige formål.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Liten risiko

Konseptet er trekning basert på post- og gatenumre, og vinnerne deler gevinsten med folk i nabolaget sitt. Både det norske Lotteritilsynet og studier gjort i de landene lotteriet alt er etablert viser at konseptet innebærer liten risiko for negative konsekvenser som spillavhengighet. Samtidig gir lotteriet solide inntekter til ideelle organisasjoner.

Når Aasrud og hennes kampfeller hevder at Postkodelotteriet vil true Norsk Tippings inntektsgrunnlag, og at en for stor andel av lotteriets inntekter går tilbake til eierne i Nederland, er det greit å ta med seg litt fakta:

Nå har regjeringen sjansen til å sikre sårt tiltrengte inntekter for de frivillige.

Siden oppstarten i Sverige i 2005 har Postkodelotteriet bidratt med 3,8 milliarder kroner til blant annet tiltak for hjemløse og for ensomme eldre, for integrering av flyktninger, for klimainnsats og naturvern til et førtitall organisasjoner. I samme periode har 4,08 %, det vil si 456 millioner kroner, gått til eierne.

Vi mener at et Postkodelotteri i Norge vil være et ansvarlig supplement til den ordningen som i dag administreres gjennom Norsk Tipping. Det vil også sette det frivillige Norge i stand til å gjøre en mye større innsats for gode formål enn i dag.

Store deler av organisasjonslivet leter med lys og lykte etter nye inntektskilder. Nå har regjeringen sjansen til å sikre sårt tiltrengte inntekter for viktige, frivillige organisasjoner, og sørge for at det blir gjennomført solid humanitært, utviklings- og miljøarbeid – uten at det koster en krone over statsbudsjettet. Det må kalles et sikkert vinnerlodd.